Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 88 oppslagsord

løyndom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør løyne (2 og løynd (1

Tyding og bruk

  1. det at noko er løynt;
  2. noko som er eller bør vere løynt;
    fortruleg opplysning;
    Døme
    • fortelje nokon ein løyndom;
    • halde på ein løyndom;
    • ha løyndomar for nokon
  3. eigenleg innhald eller vesen;
    eigenleg årsak
    Døme
    • livets løyndomar;
    • løyndomen med god helse er rett kosthald

Faste uttrykk

  • i løyndom
    i smug, i skjul;
    hemmeleg;
    i løynd
  • offentleg løyndom
    noko som er allment kjent, utan at det er kunngjort

apparat

substantiv inkjekjønn

Uttale

aparaˊt

Opphav

av latin apparatus ‘førebuing, reiskap, utstyr’, av ad ‘til’ og parare ‘førebu’

Tyding og bruk

  1. instrument (1), reiskap eller maskin til teknisk, vitskapleg eller praktisk bruk;
    som etterledd i ord som fotoapparat og skumapparat
    Døme
    • straumtilførsel til elektriske apparat;
    • eit apparat for sveising med kolelektrode
  2. samverkande organ for kroppslege prosessar;
    som etterledd i ord som immunapparat og sanseapparat
  3. samansett verksemd med samverkande delar, eit mangesidig tiltak eller liknande; som etterledd i ord som støtteapparat og partiapparat
    Døme
    • det administrative apparatet i avdelinga;
    • eit stort apparat vart sett i sving da omfanget av ulykka vart kjent
  4. systematisk samling av merknader i vitskapleg arbeid
    Døme
    • utgåva har eit godt kritisk apparat;
    • apparatet av notar og tilvisingar
  5. idrett: innretning for øvingar i turn;
    Døme
    • turne i apparat

kommunisere

kommunisera

verb

Opphav

av latin communicare ‘gjere sams, i lag’

Tyding og bruk

  1. gje melding om;
    gjere kjent;
  2. utveksle eller formidle tankar, idear, informasjon eller liknande;
    få kontakt;
    forstå kvarandre
    Døme
    • terapeuten kommuniserer godt med pasientane;
    • reklamen skal kommunisere ein bodskap
  3. ta imot nattverden;
    gå til altars

allmenn, ålmenn

adjektiv

Opphav

norrønt almennr; innverknad frå tysk (all)gemein ‘felles for alt, alle’

Tyding og bruk

  1. felles, sams for alt, alle;
    som gjeld alle
    Døme
    • allmenn verneplikt;
    • allmenn røysterett
  2. som gjeld (heile) samfunnet;
    offentleg
    Døme
    • saka har allmenn interesse;
    • det er eit allment ynske
    • brukt som adverb:
      • det er allment kjent
  3. Døme
    • det er allmenn semje om saka
  4. som gjeld utan unntak;
    universell
    Døme
    • allmenne sanningar;
    • ei heilag, allmenn kyrkje

ekstrapolere

ekstrapolera

verb

Opphav

av latin polire ‘glatte, polere’

Tyding og bruk

  1. i matematikk: rekne ut ukjende storleikar ut frå kjende storleikar;
    jamfør framskrive
    Døme
    • ekstrapolere trendar
  2. i overført tyding: overføre frå noko kjent til noko ukjent
    Døme
    • ekstrapolere eigne erfaringar til å gjelde all forsking

sidan 1

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer etter eit tidspunkt;
    i tida etter at
    Døme
    • du har vakse sidan eg såg deg sist;
    • eg har kjent han sidan vi var fem år gamle
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    fordi, på grunn av at
    Døme
    • sidan du kjem så seint, lyt du stå;
    • vi dreg ikkje på ferie sidan vi ikkje har pengane

kostbarheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere kostbar
    Døme
    • kunstverket var kjent for si usedvanlege kostbarheit
  2. kostesam gjenstand
    Døme
    • antikvariske kostbarheiter;
    • tjuvane røva med seg mange kostbarheiter

kulturnamn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stadnamn som fortel om menneskeleg verksemd;
    til skilnad frå naturnamn
  2. person eller gruppe som utmerkjer seg i kulturlivet
    Døme
    • ho er eit kjent kulturnamn i Sverige;
    • gruppa vart årets kulturnamn i fylket

kunngjere

kunngjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunngera; jamfør tysk kundmachen

Tyding og bruk

gjere kjent;
Døme
  • ho kunngjorde at ho ville trekkje seg som statsminister

fram

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjæv’; jamfør fremre og fremst

Tyding og bruk

  1. i den leia ein ser eller fer;
    framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
    Døme
    • fare fram;
    • ture fram;
    • kome seg fram i verda;
    • sjå noko fram for seg;
    • prøve seg fram;
    • gå fram til husa
  2. utover i tida;
    vidare, lenger
    Døme
    • fram gjennom tidene;
    • lenger fram på våren;
    • fram mot jul;
    • når det lid fram i veka
  3. til endes, til målet
    Døme
    • det er langt fram enno;
    • nå fram;
    • kome fram;
    • kjempe fram ei sak;
    • hjelpe nokon fram i livet;
    • bere fram eit foster;
    • avle fram paprika
  4. til syne, ut i dagen, ut, til stades
    Døme
    • bryte fram;
    • gro fram;
    • piple fram;
    • finne fram noko frå skapet;
    • by fram mat;
    • stige fram;
    • vise seg fram;
    • lokke fram noko eller nokon;
    • leggje fram ei sak;
    • seie fram ei helsing;
    • stotre fram eit ord;
    • tydinga går fram av samanhengen;
    • sanninga skal fram
  5. Døme
    • lenger fram i kupeen

Faste uttrykk

  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • beint fram
    • nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    • ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    • utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    • rett og slett;
      verkeleg (3), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • fram og tilbake
    • i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    • for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • få/ha fram
    gjere kjent;
    understreke
    • få fram kva ein meiner;
    • ho vil ha fram alle sider ved saka
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • han stod fram som ein angrande syndar