Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 47 oppslagsord

dobro

substantiv hankjønn

Opphav

varemerke

Tyding og bruk

gitar med metall i loket som gjev ein karakteristisk, sterk klang

wergelandsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, er karakteristisk for diktaren Henrik Wergeland

typisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er spesiell for ein viss type eller eit visst individ;
Døme
  • gribben er ein typisk åtselfugl;
  • desse draga er typiske hos Ibsen;
  • målarstykket er typisk romantisk el. typisk romantikk;
  • det er typisk (for) han å gløyme dettelikt han;
  • og så litt for sein! Er det ikkje typisk!

trommefisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fisk av familien Sciaenidae med ein karakteristisk vibrasjonslyd i symjeblæra

tidsbilde, tidsbilete

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

framstilling, skildring som er karakteristisk for ei bestemt tid (1, 7)
Døme
  • romanen gjev eit tidsbilde frå 1890-åra

temperament

substantiv inkjekjønn

Uttale

òg -manˊg

Opphav

av latin temperamentum ‘blanding (av kroppsvæskene) i rett høve’

Tyding og bruk

  1. grunnpreg i kjenslelivet til eit individ;
    karakteristisk måte å vere og reagere på;
    Døme
    • ha eit roleg temperament
  2. det å vere livleg eller oppfarande;
    livleg, intenst kjensleliv
    Døme
    • ho har jammen temperament!

særpreg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

karakteristisk preg;

særmerke 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eigenskap, måte å vere på som merkjer noko(n) ut;
karakteristisk drag (8);

signifikant

adjektiv

Tyding og bruk

klar, karakteristisk, ikkje tilfeldig;
Døme
  • ein signifikant skilnad

metallglans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

glans som er karakteristisk for metall