Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 254 oppslagsord

maskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

masjiˊn

Opphav

gjennom latin machina; frå gresk makhana, mekhane ‘verktøy’

Tyding og bruk

  1. apparat som gjer om tilført energi til mekanisk arbeid eller til andre former for energi
    Døme
    • brevet var skrive på maskin;
    • eg syr helst på maskin og ikkje for hand
  2. motor, særleg i framkomstmiddel
    Døme
    • det er ein feil på maskinen
  3. maskinrom i fartøy
    Døme
    • gå ned i maskinen
  4. framkomstmiddel, særleg fly eller helikopter
    Døme
    • flyselskapet må setje inn ein ny maskin på strekninga
  5. noko stort og effektivt, men upersonleg

Faste uttrykk

  • for eigen maskin
    ved eiga hjelp;
    ved å bruke eigne krefter
    • skipet kom seg i hamn for eigen maskin etter grunnstøytinga;
    • han kom seg ut av senga for eigen maskin
  • for full maskin
    med heile kapasiteten eller alle kreftene sine
    • produksjonen går for full maskin
  • for halv maskin
    med berre halvparten av kapasiteten eller kreftene sine
    • han arbeider berre for halv maskin
  • som ein maskin
    effektivt, mekanisk og svært uthaldande
    • ho jobbar vanlegvis som ein maskin

maskindriven

adjektiv

Tyding og bruk

som er driven ved hjelp av ein maskin
Døme
  • eit maskindrive fartøy

mastefisk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør fisk (2

Tyding og bruk

forsterking av dekket rundt holet for masta på eit fartøy

mast

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk mast ‘stong’

Tyding og bruk

  1. høg, loddrett stong som ber segl, lossebom, signallys eller liknande på fartøy
    Døme
    • kappe masta
  2. stolpe eller stillas som feste for leidningar, antenne eller liknande

maskinsjef

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har hovudansvaret for drift og vedlikehald av maskineriet i eit fartøy;

lettmatros

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjømann som arbeider på dekket på eit fartøy og har lågare grad enn matros

lest 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lest; av lågtysk last ‘last’

Tyding og bruk

  1. eldre rommål, lik 12–24 tønner
  2. eldre vekteining, lik (6–)12 skippund
  3. eldre måleining for lasteevna til eit fartøy

mønstre av

Tyding og bruk

gå frå borde;
slutte i teneste på fartøy;
Sjå: mønstre
Døme
  • ho mønstra av i Hamburg

mønstring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å sjå nøye på noko eller granske det kritisk;
    jamfør mønstre (1)
    Døme
    • stille opp til mønstring;
    • mønstring av hest på fesjå
  2. det å samle eller stille opp med;
    jamfør mønstre (2)
    Døme
    • utstillinga er ei brei mønstring av samtidskunst
  3. det å hyre (5 nokon eller ta hyre på fartøy;
    jamfør mønstre (3)

mønstre

mønstra

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør mønster

Tyding og bruk

  1. sjå nøye på;
    granske kritisk;
    Døme
    • kongen mønstrar troppane;
    • han mønstra henne frå topp til tå
  2. stille opp med;
    rå over;
    Døme
    • trønderane kunne mønstre 19 deltakarar i konkurransen
  3. tilsetje i teneste på fartøy;
    ta teneste på fartøy

Faste uttrykk

  • mønstre av
    gå frå borde;
    slutte i teneste på fartøy
    • ho mønstra av i Hamburg
  • mønstre på
    ta hyre;
    gå om bord
    • han mønstra på som 16-åring