Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 108 oppslagsord

knoppskyting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i botanikk og zoologi: det å øksle seg med å skyte ut ein knopp eller utvekst som utviklar seg til eit eige individ
    Døme
    • knoppskyting er vanleg hos nesledyr
  2. i overført tyding: utviding i form av nye avdelingar, igangsetjing av nye aktivitar og liknande
    Døme
    • verksemda vil føre til knoppskyting

knopp

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk knoppe, knuppe; samanheng med knubb (1

Tyding og bruk

  1. i botanikk: ungt, lite utvikla skot i eit vekstpunkt
    Døme
    • blomsteren står i knopp
  2. i zoologi: utvekst på mordyr eller celle som utviklar seg til eit eige individ

kimære

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khimaira ‘geit’

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: fabelskapnad med geitekropp, løvehovud og slangehale
  2. drakeliknande dyreskapnad, særleg brukt som dekorasjon på mellomalderkyrkjer
  3. i botanikk: organisme med vevstypar som er genetisk ulike, til dømes gjennom poding
  4. i overført tyding: tankefoster, hjernespinn

innavl

substantiv hankjønn

Opphav

av inn (2

Tyding og bruk

  1. kryssing mellom nærskylde avlsdyr
    Døme
    • drive innavl
  2. i botanikk: frøing med kjønnsceller frå same individ eller frå nære slektningar
  3. i overført tyding: det at nye krefter eller idear ikkje får kome til
    Døme
    • innavl i bransjen

apikal vekst

Tyding og bruk

botanikk: vekst ut frå spissen av stengelen, rota (1;
Sjå: apikal

botanisk hage

Tyding og bruk

hageanlegg (særleg ved universitet og høgskular) der plantene er ordna etter eit visst vitskapleg system med tanke på studium eller opplæring i botanikk;
Sjå: botanisk

motsette blad

Tyding og bruk

i botanikk: blad som sit to og to på kvar side av stengelen i same høgd;
Sjå: motsett

gaffelgreining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i botanikk: type forgreining der ei spire deler seg i to likeverdige skot;

embryo

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk embryon ‘foster’

Tyding og bruk

  1. første anlegg til dyr eller menneske;
    foster (1) i eit tidleg stadium (dei første åtte vekene etter befruktinga hos mennesket)
  2. i botanikk: kime (1, 1), frøemne

kvile 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hvíla ‘seng’

Tyding og bruk

  1. det å kvile;
    ro, fred;
    Døme
    • leggje seg til kvile;
    • trenge kvile;
    • det var tid for kvile
  2. i botanikk: tilstand der frø eller knoppar ikkje spirer

Faste uttrykk

  • den evige kvila
    døden
    • lengte etter den evige kvila
  • gå til kvile
    • gå for å kvile
      • vi treng ein matbit før vi går til kvile
    • døy (1)
      • to unge liv var no gått til kvile