Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
630
oppslagsord
forlove seg
Tyding og bruk
Sjå:
forlove
avtale ekteskap
;
trulove seg
(1)
Døme
dei forlova seg førre veke
;
det gjekk rykte om at han hadde forlova seg
love meir enn ein kan halde
Artikkelside
forlove
1
I
forlova
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘love høgtidleg’
;
av
for-
(
2
II)
Faste uttrykk
forlove seg
avtale ekteskap
;
trulove seg
(1)
dei forlova seg førre veke
;
det gjekk rykte om at han hadde forlova seg
love meir enn ein kan halde
Artikkelside
bruk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
bruke
Tyding og bruk
det å bruke
eller
bli brukt
Døme
gjere bruk av militærmakt
;
berre til utvortes bruk
;
spaden var sliten av bruken
;
alt til sitt bruk
forbruk
Døme
verksemda har stor bruk av råstoff
som etterledd i ord som
pengebruk
sedvane
(1)
;
skikk
(2)
Døme
det var gammal bruk blant dei
Faste uttrykk
få bruk for
få behov for
vi får bruk for meir plass
gå av bruk
ikkje vere vanleg å bruke lenger
ei nemning som har gått av bruk
ha bruk for
ha behov for
;
trenge
(
1
I)
vi har bruk for fagfolk
skikk og bruk
vanleg og tradisjonsbunden veremåte
ei framferd i samsvar med skikk og bruk
ta i bruk
begynne å bruke
dei tek i bruk nye metodar
Artikkelside
få bruk for
Tyding og bruk
få behov for
;
Sjå:
bruk
Døme
vi får bruk for meir plass
Artikkelside
brukseigenskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eigenskap
(1)
som gjer ein ting meir
eller
mindre høveleg til ein viss bruk
Artikkelside
pluss
2
II
adverb
Opphav
av
latin
plus
‘meir’
Tyding og bruk
i
addisjon
: med tillegg av (i
matematikk
skrive +)
;
motsett
minus
(
2
II
, 1)
Døme
to pluss to er fire (2 + 2 = 4)
;
90 kroner pluss moms
brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
Døme
pluss fire grader celsius
(
+4 °C
)
;
+15 er eit positivt tal
brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
Døme
få 4+ på prøva
Faste uttrykk
i pluss
med
overskot
(1)
rekneskapen gjekk i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi
;
cirka
turen tek pluss minus sju timar
;
det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside
bresje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
,
opphavleg
gammalhøgtysk
;
samanheng
med
brekke
(
2
II)
Tyding og bruk
opning i forsvarsverk som ein fiende har skote, sprengt
eller liknande
Døme
keisaren rei gjennom ein bresje i muren
;
ein bulldosar slo ein bresje i jordvollen
Faste uttrykk
gå/stå i bresjen for
kjempe for
;
verje
gå i bresjen for meir likestilling
;
stå i bresjen for feiringa
slå ein bresje i
i overført tyding: gå til åtak på og gjere svakare
;
(delvis) bryte ned
slå ein bresje i argumentasjonen
Artikkelside
brennevin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bernewin
, opphavleg ‘brend (
det vil seie
destillert) vin’
;
jamfør
brandy
Tyding og bruk
alkoholhaldig drikk med meir enn 22
volumprosent
alkohol
Døme
søkje om løyve til å skjenkje vin og brennevin
Artikkelside
gå/stå i bresjen for
Tyding og bruk
kjempe for
;
verje
;
Sjå:
bresje
Døme
gå i bresjen for meir likestilling
;
stå i bresjen for feiringa
Artikkelside
brodd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
broddr
Tyding og bruk
spiss tapp, odd, pigg
Døme
brodden på ein skistav
metallplate med piggar på til å feste under skoa på glatt føre
Døme
gå med broddar
kvass stikkereiskap hos somme dyr, særleg insekt
Døme
bier og kvefs har brodd
i
overført tyding
: noko som verkar sårande, smertefullt
eller
provoserande
;
skarp og kritisk bodskap
Døme
eit slagord med brodd
;
filmen har brodd mot rasisme
;
kunst utan brodd
skarp, spiss utvekst i enden av blad
;
spire
(
1
I
, 1)
(på korn)
Faste uttrykk
i brodden for
i leiinga av
;
i spissen for
ho stod i brodden for rørsla
;
dei gjekk i brodden for meir forsking
;
han stilte seg i brodden for eit opprør
ta brodden av
veikje verknaden av
;
mildne
ta brodden av kritikken
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 63
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100