Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
39
oppslagsord
drikke ei skål
Tyding og bruk
skåle
(
2
II)
;
Sjå:
drikke
Døme
drikke ei skål for hell og lykke
Artikkelside
krysse fingrane for
Tyding og bruk
ynskje hell for
;
Sjå:
finger
,
krysse
Artikkelside
heppe
2
II
heppa
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
happ
n
‘hell, lykke’
Tyding og bruk
slumpe til, hende, råke
Døme
det kan heppe og det kan gleppe
–
det kan lykkast, men det kan òg slå feil
Faste uttrykk
heppe etter
slå til, gå som venta
Artikkelside
heppe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
heppe
(
2
II)
Tyding og bruk
medgang
,
hell
,
lykke
Døme
det var ei heppe at eg trefte deg
Artikkelside
heppeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med hell
;
heldig, lagleg
Døme
dei fekk ei
heppeleg
heimferd
;
det kan vere
heppeleg
å gjere det slik
;
det bar så
heppeleg
til
brukt som
adverb
: til all lykke
Døme
heppeleg
kom han fram til folk
Artikkelside
finger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fingr
;
truleg
samanheng
med
fem
Tyding og bruk
kvar av dei fem rørlege lemene på handa
Døme
fryse på fingrane
;
knipse med fingrane
del for
finger
(1)
på vott
eller
vante
Døme
strikk fingeren ferdig og fell av
Faste uttrykk
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
få fingrane i
få tak i
få ut fingeren
kome i gang
;
få opp farten
ha ein finger med i spelet
vere med, verke inn
ha grøne fingrar
vere flink med plantestell
ha lange fingrar
vere tjuvaktig
halde fingrane av fatet
halde seg unna
ikkje leggje fingrane imellom
ikkje vere nådig
dei legg ikkje fingrane imellom i rapporten
ikkje lyfte ein finger
halde seg heilt passiv
partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
krysse fingrane for
ynskje hell for
kunne på fingrane
meistre på rams
;
kunne utanåt
setje fingeren på
peike på, stanse ved (for å kritisere)
her var det lite å setje fingeren på
sjå gjennom fingrane med
la passere (ustraffa)
stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
telje på fingrane
telje ved hjelp av fingrane
vege att og fram, vere uviss
vise fingeren
stikke langfingeren i vêret (som teikn på vanvørdnad eller sinne)
Artikkelside
ved
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
við
(
r
)
Tyding og bruk
særleg
om stad: attmed, i nærleiken av, hos,
med
(
2
II
, 1)
, på
Døme
ute ved kysten
;
inne ved veggen
;
slaget ved Kringen
;
sitje ved sida av kvarandre
;
setje seg ved bordet
;
sitje ved bordet
;
vere til stades ved
el.
på ei tilstelling
;
vere tilsett ved
el.
på ein fabrikk
;
studere ved universitetet
i ymse faste
uttrykk
:
vere nær ved å falle
–
halde på å falle
;
vere ved sine fulle fem
;
feste seg ved noko
(i samkvem) med
Døme
dei var gode ved han
;
tale ved nokon
i samband med
det er ikkje noko å gjere ved det
knytt til
ha noko framandt ved
(el.
over) seg
om tid: samstundes med
Døme
ved
(el.
i) totida
;
ved avreisa
;
ved fleire høve
om årsak: på grunn av
Døme
hattane vart ombytte ved eit mistak
;
bli redda ved eit utruleg hell
;
glede seg ved
(el.
over) noko
om middel, måte:
gjennom
,
av
(
2
II)
,
med
(
2
II
, 5)
Døme
klare seg ved eiga hjelp
;
ved hjelp av eigne krefter
;
få pengane ved å vende seg til banken
;
idrettslaget møtte ved formannen
;
artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
(trykksterkt)
adverb
, mest i faste
uttrykk
:
Døme
leggje ved svarporto
;
bli ille ved
–
sjå
ille
(
1
I
, 2)
;
stå ved det ein har sagt
–
vedkjenne seg
Faste uttrykk
røre ved
ta bort i noko
;
i
overført tyding
: nemne noko (omstridd)
sitje ved rattet
køyre (bilen), styre ferda el verksemda
snakkast, talast ved
ta seg ein prat
ved det gamle
som vanleg
vere ved
vedgå noko
Artikkelside
vanheppe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uhell
;
ring lykke
Døme
heppe i vanheppa
–
hell i uhell
Artikkelside
uhell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uflaks
,
utur
Døme
ha uhell med trekkinga
–
til dømes
før idrettstevling
hending
eller
tilhøve som valdar skade
eller
bry
;
skade, mindre ulykke
;
mistak
Døme
køyreuhell
;
ha eit uhell på turen
;
eit hendeleg uhell
;
det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
;
når uhellet er ute
Artikkelside
tur
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
(
bon
)
tour
‘(god) vending’
Tyding og bruk
hell
,
flaks
(
1
I)
;
kjangs
Døme
det skiftar med tur og utur
;
dei hadde tur som vann
;
ha tur i spel
;
ha tur hos jentene
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100