Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

instruere

instruera

verb

Opphav

frå latin ‘byggje, ordne, skipe, undervise’

Tyding og bruk

  1. gje opplæring;
    øve opp;
    Døme
    • ho instruerte meg i korleis eg skulle bruke maskinen;
    • instruere hopparane i rett utgangsstilling;
    • instruere skodespelarar
  2. gje pålegg om
    Døme
    • han var instruert om ikkje å seie noko

lære 3

læra

verb

Opphav

norrønt læra

Tyding og bruk

  1. gje kunnskap i noko;
    undervise;
    øve opp i
    Døme
    • lære barna å lese;
    • ho lærte sonen å stå på ski;
    • skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
  2. tileigne seg kunnskap eller ferdigheit i noko;
    gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko;
    røyne, erfare
    Døme
    • lære alfabetet;
    • dei lærte latin på skulen;
    • han har lært å spele piano;
    • eg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feila sine;
    • ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært;
    • ho lærte seg å leve med sjukdomen
  3. hevde som si oppfatning;
    forkynne
    Døme
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to delar

Faste uttrykk

  • eg skal lære deg!
    eg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • eg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venje av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
    • ho lærte bort sjølvforsvar
  • lære frå seg
    formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
    • ho var flink til å lære frå seg
  • lære opp
    øve opp;
    gje opplæring;
    utdanne
    • lære opp helsepersonell;
    • elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
  • lære seg til
    venje seg til;
    øve seg i
    • dei har lært seg til å ta omsyn til andre
  • lære å kjenne
    bli kjend med;
    gjere seg kjend med

logistikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk logistikos ‘reknekunst’

Tyding og bruk

  1. (fag som gjeld) planlegging og administrasjon av varestraumen gjennom ei produksjonsverksemd, frå leverandør av råvara til kjøparen av vara
    Døme
    • undervise i logistikk på høgskulen
  2. planlegging og organisering av militær forsynings- og transportteneste
  3. organisering av transport og andre gjeremål i arbeids- og kvardagslivet
    Døme
    • med fire barn blir det ein del logistikk med køyring til og frå aktivitetar

krigshistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. historisk framstilling av krigar og krigshandlingar
    Døme
    • undervise i norsk krigshistorie
  2. forteljing om opplevingar frå krig
    Døme
    • fortelje krigshistorier

fag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk fak, opphavleg ‘noko samanføydd’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av noko større;
    felt mellom to stolpar i bindingsverk;
    felt innanfor ei ramme i vindauge
  2. grein av yrke;
    vitskap eller kunst
    Døme
    • ha mange fag på skulen;
    • undervise i mange fag;
    • spansk er det dårlegaste faget mitt;
    • kunne faget sitt;
    • ei tariffavtale for fleire fag;
    • prate fag med kollegaer

katekumen

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av katekhein ‘undervise’; jamfør katekisere

Tyding og bruk

i oldkyrkja: person som blir opplært i den kristne læra før han eller ho blir døypt

katekisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør katekisere

Tyding og bruk

det å undervise i religion gjennom spørsmål og svar;

katekese

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin, av gresk katekhein ‘undervise’; jamfør katekisere

Tyding og bruk

elementær kristendomsopplæring, til dømes ved dåp eller konfirmasjon;

katekisere

katekisera

verb

Opphav

gjennom latin; frå gresk katekhein ‘undervise’

Tyding og bruk

undervise (i kristendomskunnskap) med spørsmål og svar;

utdanne

utdanna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

etter tysk ausbilden

Tyding og bruk

gje (yrkes)kunnskap, lære opp, undervise
Døme
  • skulen utdannar teknikarar;
  • utdanne seg til frisør;
  • ho er (fullt) utdanna lækjar