Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
208
oppslagsord
retorisk spørsmål
Tyding og bruk
spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
;
Sjå:
retorisk
,
spørsmål
Artikkelside
retorisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld talekunst
;
veltalande
Døme
vere eit retorisk talent
Faste uttrykk
retorisk spørsmål
spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
Artikkelside
respondent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
respondere
‘svare’
Tyding og bruk
person som svarer på spørsmål i meiningsmålingar eller liknande
Artikkelside
vantru
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tru
(
1
I)
Tyding og bruk
tvil, mistru, skepsis (særleg i religiøse spørsmål)
Døme
tvil og vantru
religiøs vranglære
Døme
ei stygg vantru
Artikkelside
brennande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
som brenn
Døme
eit brennande hus
;
ein brennande fakkel
;
under Spanias brennande sol
brukt som adverb:
brennande varm kaffi
;
det var brennande heitt ute
prega av sterke kjensler
;
intens
Døme
brennande lyst
;
brennande interesse
;
ho hadde eit brennande ynske
;
sjå på nokon med eit brennande blikk
;
ha eit brennande hjarte for alle som lid
brukt som adverb:
vere brennande harm
;
han var brennande oppteken av filosofi
særs viktig
;
maktpåliggjande, presserande
Døme
eit brennande spørsmål
;
ta opp ei brennande sak
brukt som adverb:
saka er framleis brennande aktuell
brukt forsterkande: svært stor, sterk
Døme
i ein brennande fart
brukt som adverb: særs, svært, veldig
;
jamfør
brenn-
(2)
han fór brennande fort ut døra
Artikkelside
brevkasse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
postkasse
kasse der ein kan leggje skriftlege spørsmål og liknande
teig i eit blad eller ei avis til spørsmål og innlegg frå lesarane (med svar frå redaksjonen)
Artikkelside
brennbar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
som kan
brenne
(
1
I
, 1)
;
som lett brenn
Døme
brennbar væske
;
brennbare stoff
;
deponering av brennbart avfall
i
overført tyding
: som lett kan utløyse ein konflikt
Døme
eit brennbart spørsmål
;
brennbare politiske tema
Artikkelside
brenne
1
I
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
Tyding og bruk
vere i brann
;
stå i loge
;
flamme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brennande
(1)
Døme
låven brenn
;
det brann hos grannen
;
det vil ikkje brenne i omnen
lyse som eld
;
skine sterkt
Døme
himmelen brann i vest
;
stjernene brenn på himmelen
bli uttørka av for sterk varme
;
bli svidd
Døme
graset brann og visna bort
forbrenne
(
1
I
, 2)
Døme
næringsemne som brenn i cellene
vere
eller
kjennast heit
Døme
føtene brann i skoa
;
blodet brenn i årene
svi
(
1
I
, 2)
,
verkje
(1)
Døme
halsen brann av tørste
;
såret brann
ha sterke kjensler for noko
;
vere intenst oppteken av noko
;
kjenne sterk trong eller lyst
;
jamfør
brennande
(2)
Døme
brenne av lyst til å hjelpe
;
brenne for ei sak
;
ho brenn for miljøet
;
han brenn etter å kome i gang
Faste uttrykk
brenne inne med
ikkje få selt noko ein vil bli av med
brenne inne med varene
ikkje få seie noko ein vil ha fram
brenne inne med eit spørsmål
brenne inne
miste livet ved brann inne i ein bygning
heile buskapen brann inne
brenne ned
brenne til det er oppbrukt
lyset brann ned
bli heilt øydelagd i brann
huset brann ned til grunnen
brenne opp
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne opp
;
huset brann opp
brenne ut
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne ut
;
bilen brann ut
om sjukdom: slutte å vere aktiv
gikta har brunne ut
Artikkelside
diskré
,
diskre
,
diskret
1
I
adjektiv
Vis bøying
Uttale
diskreˊ
Opphav
gjennom
fransk
discret
,
frå
latin
discernere
‘skilje åt, skilje mellom’
;
jamfør
diskret
(
2
II)
Tyding og bruk
som veit å teie med ein løyndom
;
taktfull
,
omsynsfull
,
varsam
Døme
han var diskré og stilte ikkje fleire spørsmål
;
ho sa det på ein diskré måte
brukt som
adverb
halde seg diskré i bakgrunnen
dempa,
moderat
Døme
diskré fargar
;
eit diskré skilt
Artikkelside
problematikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gruppe av samanhengande problem som melder seg når eit innfløkt spørsmål skal løysast
;
problemkompleks
Døme
problematikken kring oppdrett og villaks
;
problematikken i samband med distriktsutbygginga
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 21
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100