Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
57
oppslagsord
nokosinne
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
sinn
‘gong, tid’
;
jamfør
sinn
(
2
II)
Tyding og bruk
nokon gong
Døme
det er det verste eg
nokosinne
har opplevd
Artikkelside
lys
2
II
,
ljos
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av dansk
lys
,
norrønt
ljóss
;
jamfør
lys
(
1
I)
Tyding og bruk
som sender ut lys
;
lysande
(1)
som er fylt av lys
;
opplyst, klar
;
motsett
mørk
Døme
lyse sommarnetter
;
den
lyse
årstida
;
midt på
lyse
dagen
;
det er
lyst
ute
;
rommet er
lyst
og triveleg
om farge: som nærmar seg kvit
;
blond
Døme
lyse
klede
;
lys
saus
;
vere
lys
i huda
;
ha
lyst
hår
brukt som
adverb
:
ein vin med
lys
gul farge
om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
Døme
snakke med
lys
røyst
;
ho har ein
lys
sopran
glad, lykkeleg
;
lovande
Døme
ha eit
lyst
sinn
;
han hadde eit
lyst
humør
;
ha gode og
lyse
minne
;
dei hadde lyse framtidsutsikter
brukt som
adverb
:
sjå
lyst
på framtida
;
no ser det ikkje
lyst
ut
skarp
(
2
II
, 7)
, klartenkt
Døme
ha eit
lyst
hovud
;
få ein
lys
idé
;
ha sine
lyse
stunder
Faste uttrykk
i lys loge
i flammer
;
i full fyr
huset stod i lys loge
Artikkelside
skinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skinn
Tyding og bruk
hud (med
eller
utan hår) på pattedyr og fisk
Døme
hanskar av ekte skinn
òg i sms som
fiskeskinn
minkskinn
reveskinn
saueskinn
menneskehud
bli våt til skinnet
;
fare som eit piska skinn
–
ha det svært travelt
;
våge skinnet
hinne, hud på bær, frukt
og liknande
Døme
flå skinnet av ein kokt tomat
menneske
,
person
Døme
det gamle skinnet
Faste uttrykk
gå ut av sitt gode skinn
miste sjølvtøyminga
i sinn og skinn
i ham og hått, tvers igjennom
redde skinnet
berge seg, gå klar
skinn og bein
særs tynn, radmager
Artikkelside
her i sinn
Tyding og bruk
nyss, for kort tid sidan
;
Sjå:
sinn
Artikkelside
i sinn og skinn
Tyding og bruk
både åndeleg og fysisk; heilt igjennom
;
Sjå:
sinn
Artikkelside
i helspenn
Tyding og bruk
Sjå:
heilspenn
om ting, særleg hane på skytevåpen: heilt spent
Døme
han kasta seg ned med hagla i heilspenn
full av spenningar i kroppen
;
svært spent
Døme
kropp og sinn er i heilspenn
;
nervene er i heilspenn
;
alle var i heilspenn
Artikkelside
eitt sinn
Tyding og bruk
éin gong, på ei viss tid
;
Sjå:
sinn
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine klede
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 3)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
hug
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hugr
Tyding og bruk
sinn
(
1
I
, 1)
,
tankar
(
1
I)
Døme
vere lett i hugen
;
mora vende hugen hans
lyst, trå, dragnad (mot noko)
Døme
ha hug på noko
;
hugen hans stod til sjøen
;
han fekk hug til å reise ut
førebod, varsel om at eit menneske er i kjømda
Døme
eg høyrde hugen hans
Faste uttrykk
hard i hugen
djerv, hardhjarta
kome i hug
hugse, minnast; tenkje på
leike i hugen
vere i tankane
Artikkelside
humør
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
humeur
;
same opphav som
humor
Tyding og bruk
sinnsstemning
,
lune
(
1
I
, 1)
Døme
vere i strålande humør
;
vere i dårleg humør
;
heile turen var humøret på topp
sinn
(
1
I
, 2)
,
gemytt
Døme
ha eit lett humør
lys sinnsstemning, godt lune, lett hug
Døme
vere i humør
;
det er humør over han
;
ta noko med humør
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100