Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
50
oppslagsord
oppsikt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
tysk
Tyding og bruk
overvaking
,
tilsyn
;
kontroll
(1)
Døme
halde oppsikt med den mistenkte
;
vere under oppsikt
merksemd
(2)
,
åtgaum
,
bisn
(1)
Døme
vekkje oppsikt
Artikkelside
oppmerksemd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
interesse, konsentrasjon
;
merksemd
(1)
Døme
han fekk mest oppmerksemd
;
rette oppmerksemda mot noko
omtanke
(2)
,
lykkynsking
,
omsyn
(2)
Døme
han sender ei oppmerksemd i form av blomar
Artikkelside
rampelys
,
rampeljos
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
rampe
Tyding og bruk
lys frå lamperekkje fremst på ei scene
i
overført tyding
: stor offentleg merksemd
Døme
han trivst i rampelyset
;
hjelpe artistar fram i rampelyset
;
bandet har vore ute av rampelyset i to år
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
, frå
latin
rarus
‘sjeldsynt’
Tyding og bruk
som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd
;
merkeleg, underleg, pussig
;
påfallande
Døme
rare fakter
;
ein rar kar
;
her skal du få sjå noko rart!
eg kjenner meg så rar
brukt som
adverb
:
ho spring så rart
;
det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig
;
moro
Døme
det var rart å sjå deg att!
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god
;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar
;
han fekk ikkje rare hjelpa
;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
orientere seg
Tyding og bruk
Sjå:
orientere
finne ut kvar ein er
Døme
terrenget er vanskeleg å orientere seg i
;
dei brukte kart og kompass for å orientere seg
finne seg til rette
;
setje seg inn i
;
få oversyn over hovuddraga
Døme
det er eit stort materiale å orientere seg i
;
det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
Døme
partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken
;
ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside
orientere
orientera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’
;
jamfør
orient
Tyding og bruk
plassere eller vende i ei viss lei
Døme
husa er orienterte nord–sør
;
orientere kartet
i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
setje inn i
;
opplyse
,
rettleie
Døme
leiaren orienterte dei tilsette om saka
;
han er orientert om vedtaket
drive med
orientering
(4)
;
vere med i orienteringsløp
Faste uttrykk
orientere seg
finne ut kvar ein er
terrenget er vanskeleg å orientere seg i
;
dei brukte kart og kompass for å orientere seg
finne seg til rette
;
setje seg inn i
;
få oversyn over hovuddraga
det er eit stort materiale å orientere seg i
;
det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken
;
ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside
all PR er god PR
Tyding og bruk
all (offentleg) merksemd er bra
;
Sjå:
all
,
PR
Artikkelside
ohoi
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
ohoy
Tyding og bruk
brukt i tilrop for å påkalle merksemd eller for å halde takta i eit arbeid, særleg til sjøs
Døme
skip ohoi!
hiv ohoi!
Artikkelside
markskrikersk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som prøver å få merksemd ved å vere pågåande, høglydt
eller liknande
Døme
markskrikersk reklame
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100