Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2362
oppslagsord
pådra
,
pådrage
pådraga
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
pådra seg
skaffe seg
;
måtte finne seg i
pådra seg sjukdom
;
ho pådreg seg ansvar
;
han pådrog seg stor gjeld
Artikkelside
puste
pusta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
ta opp i seg og skilje ut luft gjennom munnen og nasen
;
ande
(
2
II
, 1)
Døme
få problem med å puste
;
lufta vi pustar inn
;
han pustar tungt
;
eg fekk ikkje puste
sleppe luft gjennom
Døme
stoffet pustar
Faste uttrykk
puste på
stanse arbeidet og kvile litt
vi på hugse å puste på litt
puste til elden
skjerpe ulmande motsetnader
;
gjere vondt verre
ho som pusta til elden og heldt striden ved like
puste ut
slappe av
;
kvile
;
jamfør
puste letta ut
han sette seg på ein benk og pusta ut
Artikkelside
purre
3
III
purra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
rote eller stryke gjennom
Døme
ho purra opp håret med handa
varsle, minne om, etterlyse
Døme
purre på svar
vekkje
(
3
III
, 1)
Døme
bli purra klokka seks
Artikkelside
pupp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bryst
(2)
Døme
ha store puppar
;
barnet fekk pupp
;
ho gjev barnet pupp
Faste uttrykk
full pupp
full styrke
;
full fart
fotballaget går for full pupp
;
det var full pupp frå start til mål
Artikkelside
puste til elden
Tyding og bruk
skjerpe ulmande motsetnader
;
gjere vondt verre
;
Sjå:
puste
Døme
ho som pusta til elden og heldt striden ved like
Artikkelside
den dag i dag
Tyding og bruk
ennå
;
Sjå:
dag
,
den
Døme
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
dagfersk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
produsert eller fanga same dag
Døme
ho syter for dagfersk bakst
Artikkelside
rette
2
II
retta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rétta
;
av
rett
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere rett eller bein
;
strekkje ut
Døme
rette ut ein veg
;
rette ryggen
;
rette seg opp
strekkje fram, opp eller ut
;
gje med handa
;
rekkje, levere, fli
Døme
rette fram handa
;
rette opp handa
;
ho retta meg boka
;
rette ein revolver mot nokon
vende mot nokon eller noko
;
adressere, mynte på
Døme
det vart retta skarp kritikk mot vedtaket
;
rette ein takk til
;
rette auga mot noko
ordne eller setje på plass
Døme
rette på slipset
Faste uttrykk
rette seg etter
tilpasse seg til eller følgje
rette seg etter lova
;
rette seg etter Språkrådets skrivereglar
Artikkelside
rettig
,
rettug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rett
(
3
III)
Tyding og bruk
som det skal vere
;
rett, retteleg, skikkeleg, skapleg
Døme
det er
rettig
det du seier
adverb
: rett, heilt
Døme
rettig
nok
;
ho er ikkje
rettig
klok
Faste uttrykk
rettig mat
varm mat, middagsmat; til skilnad frå
kaffimat
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 237
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100