Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 51 oppslagsord

instinkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin instinctus ‘tilskunding’

Tyding og bruk

  1. medfødd gjevnad (2) til å handle føremålstenleg utan klart medvit om mål eller middel;
    medfødd drift;
    umedviten forståing
    Døme
    • villreinen følgjer instinktet sitt og går mot vinden;
    • handle på instinkt;
    • instinktet mitt fortalde meg at noko var gale
  2. Døme
    • han hadde eit sikkert instinkt når det galdt forretningar

innsikt

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Einsicht; jamfør sikt (2

Tyding og bruk

Døme
  • skaffe seg innsikt i noko;
  • syne stor innsikt og dugleik

få ei kald skulder

Tyding og bruk

møte lite forståing;
Sjå: kald, skulder

nærlese

nærlesa

verb

Tyding og bruk

  1. lese grundig for å få full forståing
  2. i litteraturvitskap: foreta nærlesing av tekst

forforståing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forståing ein har på førehand som styrer korleis ein tolkar noko

land 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt land

Tyding og bruk

  1. del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
    Døme
    • tørt land;
    • båten la frå land;
    • dra båten på land;
    • ro til land;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk eining;
    rike, stat
    Døme
    • her i landet;
    • dei afrikanske landa;
    • rike land;
    • land og folk
  3. grisgrendt område;
    landsbygd;
    til skilnad frå by (1, 1)
    Døme
    • bu på landet;
    • flytte frå landet til byen;
    • gjensidig forståing mellom by og land
  4. dyrka jordstykke eller mark;
    jordeigedom
    Døme
    • dei busette seg og rydda nytt land
  5. jordbotn, grunn (1, 1);
    terreng, lende;
    område
    Døme
    • fruktbart land
  6. førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
    Døme
    • barndomens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikkje til å tru
  • gudsord frå landet
    naiv, urøynd person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til sist;
    berge
    • hale i land sigeren;
    • dei drog prosjektet i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land frå båten;
      • vrakgods som driv i land
  • land og strand
    indre og ytre strok;
    mange stader;
    heile landet
    • fare land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • forsøpling både i havet og på land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • sjå land
    sjå enden på eit langvarig arbeid eller liknande
  • ta land
    om båt: nå stranda
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • kome seg til lands
    • på landjorda;
      på land
      • trafikken til lands, til sjøs og i lufta
  • vite kvar landet ligg
    skjøne den aktuelle situasjonen

kulturfellesskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

forståing eller oppleving av ein felles kultur
Døme
  • det nordiske kulturfellesskapet;
  • ungdom har sitt eige kulturfellesskap

kultivere

kultivera

verb

Opphav

gjennom fransk cultiver, frå mellomalderlatin cultivare; sjå kultur

Tyding og bruk

  1. arbeide med jord eller annan natur for å få avling;
    Døme
    • kultivere ei myr
  2. drive fram planter;
    dyrke
    Døme
    • dei kultiverte juletre
  3. utvikle og odle fram ei planteart eller ein dyrerase
    Døme
    • kultivere fram nye sauerasar
  4. i overført tyding: halde ved like;
    pleie, dyrke;
    forme (2), skape
    Døme
    • ho kultiverer kontaktane sine;
    • han kultiverte rolla som nerd;
    • dei vil kultivere fram ei forståing mellom folkegruppene

livsvisdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forståing av tilværet for menneske

ned på jorda

Tyding og bruk

til ei realistisk forståing av situasjonen;
i ein nøktern tilstand
Døme
  • ho kom fort ned på jorda igjen etter valet