Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
16
oppslagsord
verst
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
russisk
versta
Tyding og bruk
eldre russisk lengdemål
Døme
1 verst er 1066,77 m
Artikkelside
verst
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ve
(
r
)
st
,
av
vond
;
jamfør
verre
Tyding og bruk
dårlegast
;
mest uheldig
Døme
det gjekk verst i kjemi
;
i verste fall
som
substantiv
:
det var det verste du kunne ha gjort
mest utriveleg
;
mest fråstøytande
;
mest hårreisande
Døme
Nils var verst
;
verst var klimaet
;
det blir verst for deg (sjølv)
det verste står att
;
det er det verste eg har høyrt!
Faste uttrykk
ikkje så verst
etter måten bra
Artikkelside
dårleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dáligr
Tyding og bruk
om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral
;
ikkje frisk
Døme
ha
dårleg
hjarte
;
vere
dårleg
i magen
;
ha
dårleg
syn
;
kjenne seg
dårleg
;
vere dårleg til beins
brukt som
adverb
det står
dårleg
til med pasienten
lite tenleg
;
mangelfull, ring
Døme
dårleg
reiskap
;
dårleg skiføre
;
gjere
dårleg
arbeid
;
drikke dårleg kaffi
;
snakke
dårleg
norsk
brukt som adverb
høyre
dårleg
lite flink
;
udugeleg
Døme
ein
dårleg
elev
;
den dårlegaste målvakta eg har sett
;
vere
dårleg
til å lese
som ikkje strekk til
;
ikkje nok
;
knapp
Døme
dårleg løn
;
dårlege avlingar
;
den dårlegaste fangsten på lenge
;
det er
dårleg
med bær
;
dei har dårleg tid
som er til ulempe for nokon
Døme
dårleg vêr
;
leve i
dårlege
kår
;
det var dårlege tider
som vekkjer vonde kjensler
Døme
ha dårleg samvit
;
vere i
dårleg
humør
(moralsk) mindreverdig, forkasteleg
Døme
kome i
dårleg
selskap
;
vere dårlege foreldre
;
ein dårleg vits
brukt som adverb
det er
dårleg
gjort
Artikkelside
ille
1
I
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
illa
Tyding og bruk
vondt, fælt
;
motbydeleg
Døme
det lukta ille
;
det såg ille ut
;
vere ille tilreidd
uheldig, dårleg, elendig
Døme
vere ille til mote
;
fare ille
;
det stod ille til i landet
;
det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
vondt, fiendtleg
Døme
tykkje ille om noko
;
handle ille mot nokon
brukt
forsterkande
: i høg grad, særs
Døme
katten vart ille skremd
brukt som
adjektiv
: stygg, fæl, dårleg
;
hard
(5)
Døme
barn som har fått ille medfart i livet
Faste uttrykk
ille ute
i store vanskar, i fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
ille ved
brydd
;
nedstemd
kjenne seg ille ved
;
han vart fortvila og ille ved
ta noko ille opp
forstå noko i vond meining
;
bli støytt av noko
ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom
Artikkelside
verre
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
verri
,
av
vond
;
jamfør
verst
(
2
II)
Tyding og bruk
dårlegare, veikare
;
meir tvilsam
Døme
pasienten er verre
;
mange er verre enn ho
galnare, vanskelegare
;
meir plagsam, meir uheldig
Døme
stort verre kan det ikkje bli
;
det blir verre og verre
–
vanskane aukar på
;
det kunne lett ha gått verre
Artikkelside
vond
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vándr, vóndr
Tyding og bruk
vanskeleg
,
tung
Døme
gammal vane er vond å vende
;
det var ikkje vondt om pengar
–
det skorta ikkje på pengar
dårleg
,
ring
(
3
III)
;
ufyseleg
,
motbydeleg
;
(fysisk og psykisk) plagsam, pinefull, skadeleg
;
trist
Døme
vond smak
;
vonde netter
;
au, det gjer vondt
;
det var vondt å miste barnet
;
ta det vonde med det gode
sint
Døme
ho vart vond på meg
vondskapsfull
,
illkyndt
Døme
vonde tunger
–
sjå
tunge
(
1
I
, 1)
som
substantiv
:
Faste uttrykk
den vonde
vondemannen, djevelen
ha vondt av
tykkjer synd i
ha vondt i halsen
vere sår i halsen, ha halsbetennelse
kaste vondt på
setja (skadeleg) trolldom på (folk, dyr)
Artikkelside
nokolunde
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
lund
‘lynne, måte, vis’
Tyding og bruk
etter måten
;
til ein viss grad
Døme
dei har
nokolunde
god økonomi
;
fare
nokolunde
raskt
ikkje så verst
;
tolleg bra
Døme
det gjekk så
nokolunde
om lag, cirka
Døme
det blir
nokolunde
det same
Artikkelside
som
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
sem
;
seint
norrønt
som
og
sum
Tyding og bruk
brukt ved samanlikning
;
som liknar, på same måten som
;
liksom
(
1
I)
Døme
arbeide søndag som måndag
;
svart som ein feiar
;
det var som fanden
;
vere blid som alltid
;
ingenting var som før
;
vere som ein far for ein
;
sitje som på nåler
;
han pusta som ein blåsebelg
;
rekne nokon som sin eigen
;
som det står skrive
brukt om eigenskap, rolle eller kategori
Døme
her leikte eg som barn
;
som forfattar har ho gjort det godt
;
han jobbar som sjukepleiar
;
du er minst like smart som eg er
;
metall som gull, sølv og kopar
brukt om føremål eller oppgåve
Døme
bruke noko som mønster
;
bruke ein stokk som våpen
;
få noko som gåve
;
tene som ei orsaking
innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
Døme
du skulle skamme deg, som du syter
;
som stoda er no, held vi oss heime
;
kom som du er
;
trøytt som han var, gjekk han rett i seng
innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid
;
etter kvart som, medan
Døme
som dagane gjekk, vart det lysare
;
som vi sat der og prata, gjekk det i døra
innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla
relativsetning
som seier noko om eit anna ledd i same frase
Døme
den kona som du ser der borte, er naboen min
;
bladet, som var dyrt, hadde fine bilete
;
den garden som han var oppvaksen på
;
hit som vi no er komne
;
det er eg som har gjort det
;
det gjekk gale, noko som var venta
brukt saman med adverb i
superlativ
for å forsterke
Døme
medan dei slost som verst
;
som oftast er vi på hytta i helgene
;
han var innom som snarast
brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
Døme
som du tullar
;
å, som det lyser
;
som eg har sakna deg!
Faste uttrykk
som om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
det såg ut som om lynet hadde slått ned
;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
som så
brukt til å skildre storleik
treet var vel så høgt som så
Artikkelside
litot
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gresk
litotes
, av
litos
‘enkel’
Tyding og bruk
talefigur som seier mindre enn ein meiner,
til dømes
‘ikkje verst’ for ‘framifrå’
;
understatement
,
underdriving
;
motsett
hyperbol
Artikkelside
ikkje å forakte
Tyding og bruk
ikkje verst
;
ganske god
;
Sjå:
forakte
Døme
litt søvn er ikkje å forakte
;
eit godt måltid er ikkje å forakte
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100