Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

grue 2

grua

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gru

Tyding og bruk

kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje);
vere nervøs, ottast;
Døme
  • det er ingenting å grue for;
  • han gruer for å gå ut

Faste uttrykk

  • grue seg
    kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje);
    vere nervøs, ottast
    • eg gruer meg litt til premieren;
    • ho grudde seg for den lange turen heim

grue 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med grav (1; same opphav som gruve (1

Tyding og bruk

open, innandørs eldstad (med pipe)
Døme
  • sitje framfor grua

gruglede seg

Tyding og bruk

grue seg og glede seg på same tid;
Sjå: gruglede
Døme
  • ho grugledde seg til å begynne på skulen

gruesokning

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sokning

Tyding og bruk

person frå Grue i Hedmark

grue seg

Tyding og bruk

kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje);
vere nervøs, ottast;
Sjå: grue
Døme
  • eg gruer meg litt til premieren;
  • ho grudde seg for den lange turen heim

gruff

substantiv inkjekjønn

Opphav

av grue (2 og uff

Tyding og bruk

noko ubehageleg eller uynskt;
Døme
  • litt gruff må ein rekne med;
  • ein dagleg joggetur kurerer gruff

gruestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stein framfor eller kring ei grue

gru

substantiv hokjønn

Opphav

av grue (2

Tyding og bruk

noko fælt og grufullt;
redsle, otte, uhyggje
Døme
  • tenkje med gru på heimturen;
  • ho skrik så det er ei gru å høyre på

gruglede, grugle

grugleda

verb

Faste uttrykk

  • gruglede seg
    grue seg og glede seg på same tid
    • ho grugledde seg til å begynne på skulen

ire 2

ira

verb

Opphav

norrønt iðra ‘gjere angerfull, angre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ire på noko;
    • han irte seg mest i hel etterpå
  2. grue for noko;
    tenkje, lure på
    Døme
    • han irte på dethadde ikkje hug til det