tilfeldig
adjektiv
Opphav
frå tysk zufällig; jamfør tilfelleTyding og bruk
- som ikkje er fast eller regelbunden;som hender ved eit tilfelle
Døme
- få seg eit tilfeldig arbeid
- som går føre seg på måfå;planlaus, som det fell seg, vilkårleg
Døme
- eit tilfeldig valt døme
Faste uttrykk
- tilfeldig utvalder alle (ting el. personar) har like store sjansar til å bli med