vert
substantiv hankjønn
Opphav
lågtysk wert; truleg samanheng med verd (2 og kanskje samanheng med vord (3Tyding og bruk
Døme
- hotellvert;
- krovert;
- verten bad gjestene til bords
- ordtøke:
- gjere rekning utan vert – gløyme, sjå bort frå viktige ting, noko som seinare skaper vanskar
- huseigar
Døme
- verten kasta ut leigebuarane
- person, institusjon som etter avtale driv eigedomen sin for ein annan parts (til dømes statens) rekning
Døme
- skaffe vert til forsøksdrift
- menneske, dyr eller plante som ein snyltar lever på
Døme
- mennesket er vert for bendelorm