Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
17
oppslagsord
stutt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stuttr
Tyding og bruk
som ikkje er lang
;
kort
(
2
II
, 1)
Døme
ei stutt samtale
;
vere stutt, men breivaksen
;
bli for stutt
–
òg: ikkje greie seg
kald
,
tverr
,
uvenleg
Døme
vere stutt på det
Artikkelside
daktyl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
daˊktyl
;
daktyˊl
Opphav
av
gresk
daktylos
‘finger’,
det vil seie
‘treledda’, etter dei tre ledda på fingeren
Tyding og bruk
versefot
med ei lang og to stutte stavingar
Artikkelside
isfugl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Eisvogel
,
omlaging av
gammalhøgtysk
isarnovogel
,
samanheng
med
tysk
Eisen
‘jern’
;
jamfør
isenkram
Tyding og bruk
grøn og blå fugl med rustraud underside, kvit strupe, stutte venger og langt nebb
;
Alcedo atthis
Artikkelside
hønsefugl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
fleirtal
: orden av store og mellomstore fuglar med brei kroppsbygnad, stutt nebb og stutte, runde venger frå til dømes
fasanfamilien
;
Galliformes
fugl av ordenen
hønsefuglar
Artikkelside
lågbeint
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har stutte bein
;
kortbeint
,
stuttføtt
Artikkelside
knipetong
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tong med heller lange handtak og stutte, bogne kjeftar med
egg
(
1
I
, 1)
Artikkelside
tòle
,
tole
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje av
norrønt
tala
f
‘perle’, oblike kasus
tǫlu
Tyding og bruk
kvart av dei stutte, ringforma beina i ryggrada
;
virvel
Artikkelside
hauk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
haukr
,
opphavleg
‘ein som grip, fangar’
Tyding og bruk
rovfugl i slekta
Accipiter
med breie og stutte venger, bøygd og kraftig nebb og lang hale
Døme
hauken flyg over fjellet
;
han vaktar ungane som ein hauk
som etterledd i ord som
hønehauk
sporvehauk
i
overført tyding
: talsmann for ein hard, aggressiv forsvars- og utanrikspolitikk
;
motsett
due
Døme
haukane i Washington og Kreml
Faste uttrykk
hauk og due
leik der éin deltakar skal prøve å fange dei andre
hauk over hauk
over ein som er høg og mektig, er det ein som er enda høgare og mektigare
statane kjempar hauk over hauk for å sikre eigne interesser
Artikkelside
tikke
4
IV
tikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
tikk
(
3
III)
Tyding og bruk
med små, jamne mellomrom lage ei monoton rekkje av stutte, kneppande lydar
;
seie tikk
Døme
uret tikkar
kome fram, bli skriven med små, kneppande lydar
Døme
meldinga tikka inn på fjernskrivaren
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þéttr
;
tyding
5 etter
engelsk
tight
Tyding og bruk
som ikkje har hol, opning, gjennomgang
;
heil
(
1
I)
;
motsett
lek
(
3
III)
Døme
lydtett
;
lystett
;
vasstett
;
korken er tett
;
tønna, vasken er tett
;
vere tett i nasen
som er utan (
eller
med berre små) hol, sprekkar
eller
mellomrom
;
som er dekt
eller
fylt av einskilddelar
eller
-individ i stort tal med små mellomrom
;
ugjennomsiktig,
ugjennomtrengeleg
,
tjukk
Døme
tett hekk, gjerde, kratt, skog, gras, hår
;
garn med tette masker
;
det er tett med folk, hus, bilar, bladlus
;
tett snø(fall), regn
;
tett som hagl
;
det snør tett
;
tett skodde
;
lufta er tett av røyk
–
fylt, tung
;
tett mørker
i
uttrykk
:
samantrengd
, ihoppressa, konsentrert
;
kompakt
Døme
tett busetnad
;
tett trengsel
særleg
som
adverb
stå, gå, sitje tett
;
bu tett
nært, utan mellomrom, stramt
klemme noko(n) tett inntil seg
;
danse tett saman
;
kleda slutta tett om kroppen
nær, like, kloss (inntil, ved noko)
bu tett ved skulen
som har ein fast konsistens
;
fast bygd, solid
;
fyldig
Døme
ein tett kar, plugg
trong
(
2
II)
,
dum
Døme
tett i skallen, nøtta
;
vere litt tett
som går føre seg med stutte mellomrom
Døme
tette togavgangar
;
i tett rekkjefølgje
som
adverb
: med stutte mellomrom, ofte, støtt
bilane køyrer tett
;
drikke tett
Faste uttrykk
halde tett
òg overf: ikkje seie noko
tett i tett
med stutt
eller
lite mellomrom
tett i tett
i talrik mengd med små mellomrom
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100