Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 76 oppslagsord

sikte 2

sikta

verb

Opphav

frå lågtysk; av sikt (2

Tyding og bruk

  1. rette eit våpen, apparat eller instrument mot eit mål
    Døme
    • sikte på ein med eit gevær
    • ta augemål
      • ho sikta og kasta snøballen
  2. Døme
    • eg siktar ikkje så høgt;
    • kva siktar du til?kva meiner du, kva tenkjer du på?

Faste uttrykk

  • sikte inn
    stille inn mot eit mål

sikte 3

sikta

verb

Opphav

frå lågtysk; av sikt (1

Tyding og bruk

  1. la gå gjennom ei sikt for å skilje grovare og finare smådelar eller korn frå kvarandre;
    Døme
    • sikte mjøl
  2. gå nøye igjennom
    Døme
    • sikte søkjarane til stillinga

sikte 4

sikta

verb

Opphav

frå eldre dansk; samanheng med norrønt sekt ‘skuld’ og sak

Tyding og bruk

om det offentlege: skulde, skuldgje
Døme
  • sikte ein for vilja drap

sikte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av sikt (2

Tyding og bruk

  1. syn, synskrins, synsvidda
    Døme
    • av, i sikteutanfor, innanfor synsvidda;
    • ha i sikteha von om
  2. innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med

Faste uttrykk

  • med sikte på
    for å
  • ta sikte på
    rette auga mot;
    òg: stile mot

sike

sika

verb

Opphav

av sik (1 og sik (3

Tyding og bruk

  1. sige, renne seint og smått;
    piple fram
  2. sile seint av
    Døme
    • sike kaffikjelen;
    • sike av den siste dropen

grovsikte

grovsikta

verb

Opphav

jamfør sikte (3

Tyding og bruk

sikte (3, 1) i sikt med store hol;
til skilnad frå finsikte (1)
Døme
  • grovsikte mjølet
  • brukt som adjektiv
    • 100 gram grovsikta spelt

realitetsforhandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forhandling med sikte på å nå ei praktisk løysing;

revolusjonær 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som tek sikte på revolusjon (1);
    Døme
    • revolusjonære idear;
    • revolusjonære tankar
  2. som innleier ei ny retning;
    Døme
    • ei revolusjonær oppfinning

programerklæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kunngjering frå eit politisk parti, ei ny regjering eller liknande om at dei tek sikte på å gjennomføre visse programpostar;

primær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin primus ‘først’; jamfør prim (1

Tyding og bruk

  1. som kjem først;
    opphavleg, grunnleggjande;
    til skilnad frå sekundær (1)
    Døme
    • det primære stadiet;
    • dekkje primære behov
  2. som er viktigare enn noko anna;
    som kjem i første rekkje
    Døme
    • distriktsutbygging er ei primær statsoppgåve
  3. brukt som adverb: først og fremst, i første rekkje
    Døme
    • ho tok primært sikte på høgskulen