Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 91 oppslagsord

ri 2, ride

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover;
    ferdast på hesteryggen
    Døme
    • ri på ein hest;
    • ri i galopp
  2. sitje skrevs over noko
    Døme
    • ri på gjerdet;
    • ri på båtkvelven
  3. Døme
    • ri over
  4. plage eller tyngje over tid
    Døme
    • det rir meg som ei mare;
    • riden av skuldkjensle;
    • poeten er riden av kjærleikslengt
  5. segle eller ferdast på sjø eller bølgje
  6. ha fordel eller nytte av
    Døme
    • ri på ei popularitetsbølgje
  7. om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikkje ri den dagen ein salar
    vere sein i vendinga
  • ri for anker
    liggje for anker i storm
  • ri inn
    temje eller dressere til ridedyr
  • ri kjepphestar
    stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
  • ri paragrafar
    følgje lova svært strengt;
    vere pirkete og formell;
    jamfør paragrafryttar
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar
  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av

ri 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hríð

Tyding og bruk

  1. brå smerte eller sinnsstemning;
    åtak, raptus
    Døme
    • få ei ri
  2. kort stund
    Døme
    • ei lita ri;
    • ei god ri
  3. brukt som etterledd i samansetningar: periode med hardt vêr

ri paragrafar

Tyding og bruk

følgje lova svært strengt;
vere pirkete og formell;
jamfør paragrafryttar;
Sjå: paragraf, ri

riesling

substantiv hankjønn

Uttale

riˊsling

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. druesort med små, gyllengule druer
  2. kvitvin laga av riesling (1)

riddar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; frå lågtysk, av riden ‘ri’

Tyding og bruk

  1. i antikken: krigar til hest
  2. i mellomalderen: medlem av den adelege krigarstanden i teneste hos konge eller fyrste
  3. person som går i brodden eller kjempar for noko
    Døme
    • gjere seg til riddar for ei god sak
  4. høvisk mann;
  5. person som har fått ordensteikn
    Døme
    • vere riddar av St. Olavs orden
  6. grad av ordensteikn som riddar (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til riddar
    ta opp i riddarstanden

ricinusolje

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

riˊsinus-

Tyding og bruk

olje som ein vinn ut or frøa på planta Ricinus communis, brukt som avføringsmiddel, i såpe- og kosmetikkproduksjon og anna;

ridedyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr som er dressert og brukt til å ri på;
jamfør ridehest

riesenschnauzer

substantiv hankjønn

Uttale

riˊsensjnaoser; riˊsensjnaotser

Opphav

frå tysk ‘kjempeschnauzer’

Tyding og bruk

stor, strihåra hund av tysk rase

riding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ri (2

ritt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av reiten ‘ri’

Tyding og bruk

  1. riding, ridetur
    Døme
    • hesten var sveitt etter rittet
  2. sykkelkonkurranse, sykkelløp