Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

reke 3

reka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt reka

Tyding og bruk

  1. drive (3, 2) på vatnet eller sjøen;
    flyte av stad
    Døme
    • båten rak med straumen;
    • vrakrestane har reke i land
  2. gå og slenge;
    Døme
    • dei rek husimellom
  3. liggje og slenge;
    liggje unytta

Faste uttrykk

  • kome rekande på ei fjøl
    dukke opp utan kjent opphav eller bakgrunn
    • ideen kom rekande på ei fjøl
  • reke av
    drive utover med straumen
    • båten rak av for dei

reke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ete loff med reker og majones
  2. tifotkreps med langstrekt kropp og fem beinpar, stor halevifte og hornaktig skal;
    Caridea

reke 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reka

Tyding og bruk

reke av

Tyding og bruk

drive utover med straumen;
Sjå: reke
Døme
  • båten rak av for dei

djupvassreke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

raud reke (1, 2) som lever på kaldt, djupt vatn og er utbreidd langs heile norskekysten;
Pandalus borealis

rekster

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rekstr; av reke (3

Tyding og bruk

  1. (krøter)stig, (krøter)gonge, buferdsveg
  2. reking, flakking
    Døme
    • rekster av dyr langs tjørna
  3. rekved, vrakgods

rek

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med norrønt rek ‘drivgods’; jamfør reke (3

Tyding og bruk

  1. det å drive ikring;
    farting, renn (1)
    Døme
    • eit rek av turistar som vil sjå stavkyrkja
  2. spak vind;
    bølgjedrag
    Døme
    • eit rek på fjorden
  3. ting som driv ikring i vatnet;
    vraka ting;
    skrap

Faste uttrykk

  • på rek
    • om båt eller liknande: som er komen laus og byrja å drive
      • båten kom på rek;
      • tømmer som ligg på rek i sjøen
    • som driv ikring utan mål og meining
      • fare på rek;
      • hunden gjekk på rek nede i byen;
      • ungdomar som er på rek
    • som er i ferd med å endre meining eller har byrja å tvile på vedtekne sanningar;
      på glid
      • dei mista trua og var komne på rek

rangle 3

rangla

verb

Tyding og bruk

  1. gå og slenge;
    rusle ikring;
    Døme
    • han rangla gardimellom
  2. feste og drikke (3, 2);
    gå på fylla;
    Døme
    • eg var oppe og rangla i heile natt

rakle 2

rakla

verb

Opphav

av rakke (4

Tyding og bruk

Døme
  • rakle ut og inn dørene;
  • ho rakla litt rundt

løpe, laupe

løpa, laupa

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    til skilnad frå (1, 1)
    Døme
    • løpe fort;
    • ho løper til skulen;
    • dei løper om kapp;
    • ho løpte frå dei andre;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly ikring;
    reke rundt
    Døme
    • løpe rundt i bygda
  3. fare sin veg;
    rømme;
    gå frå
    Døme
    • dei kan ikkje løpe frå ansvaret
  4. om ting, sak, førestilling eller liknande: vere i rørsle;
    endre form;
    Døme
    • linjene i biletet løper saman;
    • la tankane løpe
  5. om hodyr, særleg ku: vise brunst (og pare seg)
  6. om mjølk: bli tjukk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • kontrakten har løpt ut