Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 518 oppslagsord

lære 3

læra

verb

Opphav

norrønt læra

Tyding og bruk

  1. gje kunnskap i noko;
    undervise;
    øve opp i
    Døme
    • lære barna å lese;
    • ho lærte sonen å stå på ski;
    • skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
  2. tileigne seg kunnskap eller ferdigheit i noko;
    gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko;
    røyne, erfare
    Døme
    • lære alfabetet;
    • dei lærte latin på skulen;
    • han har lært å spele piano;
    • eg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feila sine;
    • ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært;
    • ho lærte seg å leve med sjukdomen
  3. hevde som si oppfatning;
    forkynne
    Døme
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to delar

Faste uttrykk

  • eg skal lære deg!
    eg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • eg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venje av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
    • ho lærte bort sjølvforsvar
  • lære frå seg
    formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
    • ho var flink til å lære frå seg
  • lære opp
    øve opp;
    gje opplæring;
    utdanne
    • lære opp helsepersonell;
    • elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
  • lære seg til
    venje seg til;
    øve seg i
    • dei har lært seg til å ta omsyn til andre
  • lære å kjenne
    bli kjend med;
    gjere seg kjend med

lære 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk lere; jamfør lære (3

Tyding og bruk

  1. fastsett, regulert opplæring og undervisning som fører fram til godkjend yrkesutdanning
    Døme
    • gå eitt år på skule og to år i lære
  2. framstilling av og utgreiing om eit emne;
    fag, vitskap
    Døme
    • gerontologi er læra om alderdom og aldring
  3. samling av læresetningar;
    grunnsyn;
    teori
    Døme
    • luthersk lære;
    • den marxistiske læra;
    • vike av frå den rette læra

Faste uttrykk

  • gå i lære
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære

lære 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av tysk Lehre; same opphav som lære (1

Tyding og bruk

  1. modell til å arbeide etter;
  2. måleverktøy for små lengder, tjukkleikar og djupner

radiologi

substantiv hankjønn

Opphav

av radio- og -logi

Tyding og bruk

lære om radioaktive strålar og røntgenstrålar (i medisinsk bruk)

samfunnskunnskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lære om statsskipnad, administrasjon og forvalting i eit land;

samfunnslære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lære om statsskipnad, administrasjon og forvalting i eit land;

sanningsvitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som forkynner ei lære eller overtyding som den einaste rette

saum 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt saumr; samanheng med sy

Tyding og bruk

  1. det å sy
    Døme
    • drive med saum;
    • lære seg saum
  2. samanhengande rad av sting
    Døme
    • buksa gjekk opp i saumen
  3. plagg eller tøy som ein syr på
    Døme
    • sitje med ein saum
  4. linje mellom samanføyingar
    Døme
    • saumar i hovudskallen

Faste uttrykk

  • gå etter i saumane
    granske kritisk

sanningsapostel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som forkynner ei lære eller overtyding som den einaste rette;
jamfør apostel (3)

salmevers

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vers (2) av ein salme
Døme
  • lære seg salmevers