Nynorskordboka
sanningsvitne
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit sanningsvitne | sanningsvitnet | sanningsvitne | sanningsvitna |
Tyding og bruk
- person som forkynner ei lære, overtyding som for han/henne er den einaste rette
- altfor ivrig, påtrengjande forkynnar