baron
substantiv hankjønn
Uttale
baroˊnOpphav
norrønt barrún, gjennom gammalfransk; opphavleg frå gammalhøgtysk baro ‘fri mann, krigar’Tyding og bruk
- (tittel for) adelsmann med rang under greve
- brukt som etterledd i samansetningar: person som har tent seg rik på noko
- i ord som
- brakkebaron
- eigedomsbaron
- narkotikabaron