Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 167 oppslagsord

rempling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør eldre dansk rempling ‘kalv, halvvaksen gut’

Tyding og bruk

  1. ungt dyr av storfe, særleg ung okse (i alderen eitt til tre år)
  2. i overført tyding: unggut

gromgut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gut eller mann som er yndling
Døme
  • han er gromguten på hopplaget;
  • gromguten hans far

glunt

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med glant

Tyding og bruk

Døme
  • ein liten glunt;
  • ver no snille gluntar!

raudkinna

adjektiv

Tyding og bruk

som har raude kinn
Døme
  • ein raudkinna gut;
  • dei er raudkinna av sol og frisk luft

pueril

adjektiv

Opphav

av latin puer ‘barn, gut’

Tyding og bruk

barnsleg og truskuldig;

prygelknabe

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk opphavleg ‘gut som får pryl (i staden for den skuldige)'

Tyding og bruk

pyse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør svensk målføre pus, pys ‘liten gut’

Tyding og bruk

reddhare, feiging
Døme
  • han må slutte å oppføre seg som ei pyse

gut 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som nederlandsk guit, opphavleg ‘skrytande ung mann’; samanheng med gøy (3

Tyding og bruk

  1. barn av hankjønn
    Døme
    • som gut var han vill av seg;
    • både gutar og jenter;
    • ho fekk ein gut
  2. ung mann;
    mann som er del av eit fellesskap
    Døme
    • han er berre guten enno;
    • siger til dei norske gutane i hopp
  3. i tiltale:
    Døme
    • kom, gutar!
    • å nei, gut, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • dei gamle gutane
  • dei store gutane
    dei leiande på eit område
  • det er gut det
    han er ein grepa kar
  • gutane på golvet
    dei som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annan arbeidsplass
  • gutane på skogen
    brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
  • guten i seg
    det barnlege, gutevorne
    • han har enno mykje av guten i seg
  • guten sin
    grepa kar
    • han er jammen guten sin

bruresvein, brudesvein, brursvein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gut som følgjer brudgomen under bryllaupet;
jamfør brurejente

bror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir

Tyding og bruk

  1. gut eller mann i høve til den eller dei som han har sams foreldre med
    Døme
    • eldste broren min skal gifte seg;
    • dei to brørne hadde lite med kvarandre å gjere
  2. særleg i fleirtal: mann eller folk i høve til person(ar) av andre nasjonar eller til person(ar) med sams interesser;
    jamfør broder (2)
    Døme
    • våre grannar og brør, svenskane og danskane;
    • brørne i losjen
  3. medlem av munkeorden;
    jamfør lekbror og ordensbror
    Døme
    • bror Johannes