Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 143 oppslagsord

samvit, samvett

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, etter latin conscientia ‘medvit’; jamfør norrønt samvizka ‘medvit, samvit’

Tyding og bruk

medvit om kva som er rett eller urett, i samfunnet eller mellom menneske;
kjensle av kva ein bør eller ikkje bør gjere
Døme
  • ha godt samvit;
  • ha dårleg samvit;
  • sosialt samvit;
  • ho hadde eit vake samvit;
  • eg har ikkje samvit til å gå frå han

Faste uttrykk

  • ha noko på samvitet
    • vere ansvarleg for noko kritikkverdig, ofte ulovleg;
      vere skuldig i noko
      • geriljaen hadde mange menneskeliv på samvitet
    • vere opphavet til noko
      • ho har fleire bøker på samvitet
  • på ære og samvit
    brukt som høgtideleg lovnad
    • eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg

samrøring

substantiv hokjønn

Opphav

av røre saman

Tyding og bruk

det å blande noko saman, særleg noko som ikkje høver saman eller ikkje bør vere saman
Døme
  • samrøringa mellom overvakingstenesta og partiet

samsvar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gje betre samsvar mellom inntekter og utgifter

Faste uttrykk

  • vere i samsvar med
    stemme overeins med;
    samsvare med
    • teksta bør vere i samsvar med gjeldande rettskriving

samfunnssyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

måte å oppfatte eit samfunn på og meining om korleis det bør vere
Døme
  • eit moderne samfunnssyn med tru på demokrati og likestilling

grense 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og lågtysk, frå slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Tyding og bruk

  1. skiljelinje mellom geografiske område, til dømes mellom statar, fylke, eigedomar
    Døme
    • grensa mellom Noreg og Sverige;
    • bu nær grensa;
    • gå opp grensene mellom eigedomane
  2. tenkt linje mellom ulike tilstandar
    Døme
    • grensa mellom rett og urett;
    • dette ligg på grensa til det absurde
  3. punkt ein ikkje kan eller bør overskride
    Døme
    • oppføre seg på grensa til det useriøse;
    • nå grensa for det ein kan tole;
    • på grensa til å vere ærekrenkjande;
    • halde seg innanfor visse grenser;
    • det får vere grenser for tull;
    • det vil bli utført modernisering innanfor rimelege grenser

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • grådigskapen går over alle grenser
  • setje grenser
    • bestemme kva som er akseptabelt
      • setje grenser for kva barna skal få gjere
    • bestemme kva som er mogleg
      • berre fantasien set grenser
  • sprengje grenser
    overgå det ein kunne før;
    utvide innsikta eller liknande
    • ungdomar er opptekne av å sprengje grenser;
    • ho sprengjer grenser med dei ekstreme polturane sine

rek

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med norrønt rek ‘drivgods’; jamfør reke (3

Tyding og bruk

  1. det å drive ikring;
    farting, renn (1)
    Døme
    • eit rek av turistar som vil sjå stavkyrkja
  2. spak vind;
    bølgjedrag
    Døme
    • eit rek på fjorden
  3. ting som driv ikring i vatnet;
    vraka ting;
    skrap

Faste uttrykk

  • på rek
    • om båt eller liknande: som er komen laus og byrja å drive
      • båten kom på rek;
      • tømmer som ligg på rek i sjøen
    • som driv ikring utan mål og meining
      • fare på rek;
      • hunden gjekk på rek nede i byen;
      • ungdomar som er på rek
    • som er i ferd med å endre meining eller har byrja å tvile på vedtekne sanningar;
      på glid
      • dei mista trua og var komne på rek

gløggsynt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har ein klar intuisjon om korleis noko er eller bør gjerast

dele broderleg

Tyding og bruk

dele likt (som brør bør gjere);
Sjå: broderleg
Døme
  • dele broderleg på arven

broderleg

adjektiv

Opphav

norrønt bróðurligr

Tyding og bruk

prega av same venlege og omsorgsfulle åtferd som det bør vere mellom brør
Døme
  • broderleg vis

Faste uttrykk

  • dele broderleg
    dele likt (som brør bør gjere)
    • dele broderleg på arven

utilgjeveleg, utilgiveleg

adjektiv

Tyding og bruk

umogleg eller vanskeleg å tilgje;
som ikkje bør skje
Døme
  • utilgjeveleg tabbe, feil, sommel