Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

vagge

verb

Opphav

norrønt vaga ‘rugge’; beslektet med veie

Betydning og bruk

bevege seg (langsomt) fra den ene siden til den andre
Eksempel
- stå og vagge;
- vagge med hoftene
- som adjektiv i presens partisipp:
  ha en vaggende gange
gå vaggende;
rugge (3), vralte
Eksempel
- flodhesten vagget mot oss