tilfeldig
прикметник
Походження
etter tysk zufällig; jamfør tilfelleЗначення та вживання
- som hender ved et tilfelle (2);som ikke skjer fast eller regelbundet
Приклад
- få seg tilfeldige jobber;
- en tilfeldig forbipasserende
- som foregår uten systematikk;planløs, vilkårlig
Приклад
- i tilfeldig rekkefølge;
- undersøkelsen er gjort i et tilfeldig utvalg av befolkningen