Bokmålsordboka
snuble
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å snuble | snubler | snubla | har snubla | snubl!snuble! |
| snublet | har snublet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| snubla + іменник | snubla + іменник | den/det snubla + іменник | snubla + іменник | snublende |
| snublet + іменник | snublet + іменник | den/det snublede + іменник | snublede + іменник | |
| den/det snublete + іменник | snublete + іменник | |||
Походження
trolig av snubbeЗначення та вживання
Приклад
- snuble i en stein;
- gutten snublet og falt
- brukt som adverb:
- konklusjonen ligger snublende nær
- gå utstøtt;vakle
Приклад
- paret snublet seg leende hjemover
- brukt som adjektiv:
- en snublende gange
- i overført betydning: gjøre noe på en feilaktig, famlende eller tilfeldig måte
Приклад
- her har skolen snublet i regelverket;
- det politiske partiet snubler seg videre etter valgtapet
- snakke med unaturlige avbrudd i uttalen av ord;stamme, stotre
Приклад
- bli så ivrig at en snubler i ordene
Фіксовані вирази
- snuble overfinne eller støte på noe ved en tilfeldighet
- snuble over et billig bord på bruktsalg