Avansert søk

372 treff

Bokmålsordboka 372 oppslagsord

stilling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stille (4

Betydning og bruk

  1. måte som kroppen er anbrakt på
    Eksempel
    • liggende, sittende stilling;
    • skifte stilling;
    • ligge i en forvridd stilling;
    • arbeidsstilling, skytestilling
  2. Eksempel
    • himmellegemers stilling
  3. område der militære styrker har satt seg fast
    Eksempel
    • angrepsstilling, forsvarsstilling;
    • gå i stilling;
    • trekke seg tilbake til nye stillinger
  4. Eksempel
    • være i en økonomisk vanskelig stilling;
    • ved pause var stillingen 2–1;
    • kvinnens stilling i samfunnet;
    • henlegge en sak etter bevisets stilling
  5. Eksempel
    • søke en ledig stilling;
    • ha en god, ansvarsfull stilling

Faste uttrykk

  • holde stillingen
    greie seg;
    holde stand
  • ta stilling til
    ta begrunnet standpunkt til noe
    • jeg har ikke tatt stilling til hva jeg skal bruke pengene på

embetsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med høyere stilling i staten eller innen annen offentlig administrasjon;
jamfør embetskvinne

enkelt

adjektiv

Opphav

fra lavtysk form av enkel

Betydning og bruk

som forekommer i ett eksemplar eller én gang;
som ikke er sammensatt;
Eksempel
  • vi kjenner bare til ett enkelt tilfelle;
  • oppløse noe i sine enkelte bestanddeler;
  • han satset på bare to enkelte løp denne sesongen

Faste uttrykk

  • den enkelte
    hvert enkelt menneske;
    enkeltindivid
    • samfunnet og den enkelte
  • hver enkelt
    det enkelte mennesket;
    hver og en
    • dette får hver enkelt ta stilling til

i noens sted

Betydning og bruk

i samme stilling eller situasjon som en annen person er i;
Se: sted
Eksempel
  • tenk deg i mitt sted;
  • vi må se det fra kundenes sted;
  • hun kom i mors sted

stable seg

Betydning og bruk

reise seg ustøtt og langsomt;
Se: stable
Eksempel
  • jeg stablet meg til slutt opp i oppreist stilling;
  • han klarte ikke stable seg på beina

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. avgrenset geografisk område;
    flekk (2), plass
    Eksempel
    • finne et egnet sted til leirplass;
    • bestemme tid og sted for et møte
  2. mindre, avgrenset del av noe større
    Eksempel
    • smøre salve på det ømme stedet;
    • det var feil flere steder i teksten
  3. omgivelser, område;
    by, bygd, strøk;
    eiendom, bygning, hus
    Eksempel
    • familien har et vakkert sted;
    • reise fra sted til sted;
    • han er en av de mektige her på stedet;
    • bo på et lite sted

Faste uttrykk

  • et visst sted
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • i noens sted
    i samme stilling eller situasjon som en annen person er i
    • tenk deg i mitt sted;
    • vi må se det fra kundenes sted;
    • hun kom i mors sted
  • samme sted
    henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere;
    forkortet sst.
  • til stede
    • som er på den gjeldende plassen
      • bare halvparten av studentene var til stede;
      • dronningen selv var til stede
    • som foreligger eller eksisterer i en sammenheng;
      tilgjengelig, nærværende
      • ingen av forutsetningene var til stede

standsmessig

adjektiv

Betydning og bruk

som passer seg til den stand (1, 2), stilling eller sosiale statusen en har (eller vil ha)
Eksempel
  • en standsmessig bolig;
  • få en standsmessig begravelse
  • brukt som adverb:
    • de ankom kirken standsmessig

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv

stable

verb

Opphav

av stabel

Betydning og bruk

legge opp (like ting) i en ordnet haug;
legge i stabel (1);
Eksempel
  • stable murstein;
  • veden var stablet opp i skjulet

Faste uttrykk

  • stable på beina
    få i stand, ordne til
    • stable en ny regjering på beina;
    • de stablet et fotballag på beina i ein fart
  • stable seg
    reise seg ustøtt og langsomt
    • jeg stablet meg til slutt opp i oppreist stilling;
    • han klarte ikke stable seg på beina

tjenestereise

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

reise (1 i forbindelse med offentlig stilling
Eksempel
  • byråkrater på tjenestereise i utlandet