Bokmålsordboka
søke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å søke | søker | søkte | har søkt | søk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| søkt + substantiv | søkt + substantiv | den/det søkte + substantiv | søkte + substantiv | søkende |
Opphav
norrønt sǿkjaBetydning og bruk
- lete etter
Eksempel
- søker De noen her?
- hjelpemannskaper har søkt i hele natt
- prøve å finne, oppnå
- søke lykken;
- søke trøst hos en;
- søke omgang med;
- søke Gud
- som adjektiv i presens partisipp: som prøver å finne fram til sannhet, forklaring
- en søkende sjel
- sette kursen, begi seg
Eksempel
- båtene søkte havn;
- laksen søker opp i elvene for å gyte
- skriftlig anmode om å få stilling, stipend eller lignende
Eksempel
- søke (på) en stilling;
- søke om utsettelse;
- etter noen år nordpå søkte han seg sørover;
- firmaet søker etter snekkere – prøver å skaffe seg (gjennom annonse, oppslag eller lignende)
Eksempel
- boka søker å gi en framstilling av livet i storbyslummen