Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

staur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staurr

Betydning og bruk

  1. tynn påle eller stokk som er spisset i den ene enden
    Eksempel
    • sette kornnek på staur
  2. tynn, spiss stang av annet materiale, særlig jern;
    jamfør jernstaur
  3. sta eller dum person
    Eksempel
    • en gammel staur som nekter å gi seg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bære staur
    slite med å holde sammen noe som spriker

staure

verb

Opphav

norrønt staura

Betydning og bruk

støte med staur (1) eller spett (2
Eksempel
  • staure hull til en hesje

stang

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stǫng

Betydning og bruk

  1. lang, smal og rett gjenstand av tre, metall eller lignende;
    stake, staur, stav, stokk
  2. Eksempel
    • flagget hang slapt i toppen av stangen
  3. Eksempel
    • hun fikk den store laksen på stang
  4. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner krydder i form av plantestengel eller lignende
  5. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner et avlangt stykke noe er formet i

Faste uttrykk

  • flagge på halv stang
    la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • holde noen/noe stangen
    kontrollere noen eller noen;
    holde noen eller noe i sjakk
  • mellom stengene
    mellom målstengene;
    på eller i mål (1, 9)
    • han dundret ballen mellom stengene
  • stang inn
    • om ball eller puck i visse spill: via målstangen og inn i mål
  • stang ut
    • om ball eller puck i visse spill: via målstangen og utenfor mål

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolperse stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstending meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg

påle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páll; jamfør latin palus ‘påle’

Betydning og bruk

stolpe, staur, stokk (som er drevet ned i grunnen);
Eksempel
  • tilbygget står på påler i sjøen

Faste uttrykk

  • stå som en påle
    stå støtt;
    være pålitelig og sikker
    • han står som en påle i arbeiderbevegelsen

staurhull, staurhøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hull til en staur (1)

staurende

adverb

Opphav

av staur

Betydning og bruk

svært, fullstendig
Eksempel
  • staurende dum;
  • være staurende uenig

sneis 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sneis ‘pinne, tynn kvist’

Betydning og bruk

  1. staur med kornband på til tørk
  2. pinne til å feste noe på
  3. strikkepinne

bort i/borti staur og vegger

Betydning og bruk

riv ruskende galt;
Sjå: bort, staur, vegg
Eksempel
  • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
  • beløpet er borti staur og vegger

rotende

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nederste og tykkeste ende av tre, påle, staur og lignende