Bokmålsordboka
stang
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stang | stangen | stenger | stengene |
| hunkjønn | ei/en stang | stanga | ||
Opphav
norrønt stǫngBetydning og bruk
- lang, smal og rett gjenstand av tre, metall eller lignende;stake, staur, stav, stokk
- som etterledd i ord som
- brekkstang
- girstang
- kirschstang
- merkestang
- teltstang
Eksempel
- flagget hang slapt i toppen av stangen
Eksempel
- hun fikk den store laksen på stang
- brukt som etterledd i sammensetninger som betegner krydder i form av plantestengel eller lignende
- i ord som
- kanelstang
- vaniljestang
- brukt som etterledd i sammensetninger som betegner et avlangt stykke noe er formet i
- i ord som
- lakrisstang
- wienerstang
Faste uttrykk
- flagge på halv stangla flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
- holde noen/noe stangenkontrollere noen eller noen;
holde noen eller noe i sjakk - mellom stengenemellom målstengene;
på eller i mål (1, 9)- han dundret ballen mellom stengene
- stang inn
- om ball eller puck i visse spill: via målstangen og inn i mål
- stang ut
- om ball eller puck i visse spill: via målstangen og utenfor mål