Artikkelside

Bokmålsordboka

staur

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en staurstaurenstaurerstaurene

Opphav

norrønt staurr

Betydning og bruk

  1. tynn påle eller stokk som er spisset i den ene enden
    Eksempel
    • sette kornnek på staur
  2. tynn, spiss stang av annet materiale, særlig jern;
    jamfør jernstaur
  3. sta eller dum person
    Eksempel
    • en gammel staur som nekter å gi seg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bære staur
    slite med å holde sammen noe som spriker