Bokmålsordboka
staur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en staur | stauren | staurer | staurene |
Opphav
norrønt staurrBetydning og bruk
lang stav, stokk som er spisset i den ene enden
Eksempel
- gardstaur, hesjestaur, kornstaur