Розширений пошук

5 результатів

Словник букмола 5 oppslagsord

proprium

іменник середній

Походження

av latin proprius ‘egen’; jamfør proprietær (1

Значення та вживання

i grammatikk: substantiv som er navn på en enkelt person, et sted eller ting;
Приклад
  • Bergen er et proprium

substantiv

іменник середній

Походження

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Значення та вживання

ord som refererer til skapninger, steder, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener, og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall;
Приклад
  • ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver

særnavn

іменник середній

Значення та вживання

appellativ 1

іменник середній

Вимова

apelˊlativ

Походження

fra latin; jamfør appellere

Значення та вживання

i språkvitenskap: betegnelse for en klasse av ting;
til forskjell fra proprium
Приклад
  • appellativer skrives med liten forbokstav på norsk

egennavn, eigennavn

іменник середній

Походження

norrønt eiginnafn; etter latin nomen proprium

Значення та вживання

substantiv som er navn på en enkelt person, et sted eller en ting;
til forskjell fra fellesnavn
Приклад
  • ‘Ellen’, ‘Heimskringla’ og ‘Glomma’ er egennavn