Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

proprium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin proprius ‘egen’; jamfør proprietær (1

Betydning og bruk

i grammatikk: substantiv som er navn på en enkelt person, et sted eller ting;
Eksempel
  • Bergen er et proprium

særnavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

ord som refererer til skapninger, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall, og ord som blir brukt som navn på personer, dyr, steder, institusjoner og annet (skrevet med stor forbokstav);
Eksempel
  • ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver

appellativ 1

substantiv intetkjønn

Uttale

apelˊlativ

Opphav

fra latin; jamfør appellere

Betydning og bruk

i språkvitenskap: betegnelse for en klasse av ting;
til forskjell fra proprium
Eksempel
  • appellativer skrives med liten forbokstav på norsk

egennavn, eigennavn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eiginnafn; etter latin nomen proprium

Betydning og bruk

substantiv som er navn på en enkelt person, et sted eller en ting;
til forskjell fra fellesnavn
Eksempel
  • ‘Ellen’, ‘Heimskringla’ og ‘Glomma’ er egennavn