Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

erverve

verb

Opphav

av tysk erwerben

Betydning og bruk

  1. skaffe, tilegne, opparbeide;
    Eksempel
    • erverve seg kunnskaper;
    • kommunen ervervet eiendommen
  2. brukt som adjektiv: som ikke er medfødt
    Eksempel
    • en ervervet hjerneskade;
    • få barn har ervervede hjertesykdommer;
    • ervervede egenskaper

erverv

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. det å skaffe, kjøpe, tilegne eller pådra seg noe;
    Eksempel
    • reglene for erverv av norsk statsborgerskap;
    • erverv av aksjer i selskapet
  2. arbeid som gir inntekt;

medfødt

adjektiv

Betydning og bruk

som en har fra fødselen av
Eksempel
  • en medfødt hjertefeil;
  • er sykdommen medfødt eller ervervet?
  • medfødte evner

hjertefeil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medfødt eller ervervet organisk (3) feil i hjertet

hjerneskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medfødt eller ervervet skade i hjernen
Eksempel
  • være født med en hjerneskade

aids

substantiv hankjønn

Uttale

eids

Opphav

forkorting for engelsk acquired immune deficiency syndrome ‘ervervet immunsviktsyndrom’

Betydning og bruk

sykdom som forårsakes av hivvirus og som ødelegger kroppens immunforsvar

ervervelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ervervelse av eiendom;
    • ervervelse av aksjer;
    • ulovlig ervervelse av ammunisjon
  2. noe som er ervervet
    Eksempel
    • den nyeste ervervelsen til samlingen;
    • hun beundret sin nyeste ervervelse

represalie

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin, opprinnelig ‘det å ta tilbake urettmessig ervervet gods’

Betydning og bruk

straffetiltak for å hevne noe;
Eksempel
  • føre til represalier;
  • ty til represalier;
  • bli utsatt for represalier