Bokmålsordboka
erverv
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et erverv | ervervet | erverv | ervervaervervene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- det å skaffe, kjøpe, tilegne eller pådra seg noe;
Eksempel
- reglene for erverv av norsk statsborgerskap;
- erverv av aksjer i selskapet