Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
blotter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
blotte
Betydning og bruk
person med sykelig trang til å vise fram kjønnsorganet sitt
Artikkelside
blotte
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
gjøre en kroppsdel synlig, særlig ved å fjerne et klesplagg
Eksempel
han blottet sin muskuløse overkropp
;
blotte sitt hode for kongen
vise fram
;
blottstille
;
blottlegge
Eksempel
blotte
sin uvitenhet
;
et angrepsspill som blottet forsvaret
i
uttrykket
Faste uttrykk
blotte seg
vise fram kjønnsorganet sitt for å bli seksuelt stimulert
være blottet for
mangle fullstendig
være blottet for selvtillit
;
en fotballkamp blottet for spenning
Artikkelside
ekshibisjonist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person med sterk trang til å vise fram kjønnsorganet sitt for å bli seksuelt stimulert
;
blotter
person med stort behov for å vise seg fram for andre og få oppmerksomhet
;
jamfør
ekshibisjonisme
(2)
Artikkelside