Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

avviker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med avvikende meninger eller oppførsel
Eksempel
  • bli sett på som en avviker i samfunnet

avvike

verb

Betydning og bruk

  1. endre retning eller gå vekk fra noe
    Eksempel
    • avvike fra prinsippene sine
  2. ikke stemme overens
    Eksempel
    • de to forklaringene avvek sterkt fra hverandre

korrekt

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør korrigere

Betydning og bruk

  1. som ikke avviker fra sannheten;
    som stemmer med virkeligheten;
    Eksempel
    • gi korrekte opplysninger;
    • et korrekt sitat
  2. etter reglene;
    Eksempel
    • hun er alltid ytterst korrekt;
    • være korrekt antrukket

Faste uttrykk

  • politisk korrekt
    som samsvarer med rådende oppfatninger

flekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flekkr

Betydning og bruk

  1. del av overflate med farge som avviker fra omgivelsene, ofte på grunn av søl
    Eksempel
    • få en stygg flekk på kjolen;
    • fjerne flekker;
    • hesten har en hvit flekk i pannen
  2. plass eller punkt på jorda;
    lite område;
    Eksempel
    • eie en liten flekk med jord;
    • de rørte seg ikke av flekken
  3. Eksempel
    • en mørk flekk på landets rykte

Faste uttrykk

  • ikke komme av flekken
    ikke kunne flytte seg;
    stå fast
    • bilen kom ikke av flekken
  • på flekken
    med det samme;
    med en gang;
    straks
    • bli oppsagt på flekken;
    • hun slo til på flekken
  • på flyende flekken
    med en gang;
    straks
    • kom på flyende flekken!

vranglære

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. lære (1, 3) som avviker fra en offisiell religiøs troslære
  2. synsmåte som bryter med vedtatte sannheter

talefigur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

retorisk eller poetisk uttrykk som avviker fra vanlig uttrykksmåte;

trollstemme

verb

Betydning og bruk

stemme (2, 2) fele eller lignende på en bestemt måte som avviker fra det vanlige
Eksempel
  • han trollstemmer gitaren sin
  • brukt som adjektiv:
    • en trollstemt hardingfele

variabilitet

substantiv hankjønn

Opphav

av variabel (2

Betydning og bruk

  1. det at noe varierer eller er variabelt;
    skiftende tilstand
  2. i biologi: det at en art plante eller dyr avviker fra en annen som tilhører samme art

slang 2

substantiv hankjønn

Uttale

slang, slæng

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

ord og uttrykksmåte som avviker fra normalspråket og ikke er knyttet til dialekt, og som har opphav i ulike grupper, for eksempel blant ungdom;
jamfør sjargong
Eksempel
  • slang er en måte å leke med språket på;
  • ord som ‘kjip’ og ‘kul’ var opprinnelig slang

marginalgruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gruppe mennesker som avviker fra flertallet i en befolkning;