Bokmålsordboka
avviker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en avviker | avvikeren | avvikere | avvikerne |
Betydning og bruk
person med avvikende meninger eller oppførsel
Eksempel
- bli sett på som en avviker i samfunnet