Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

åre 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt æðr, betydning 4 etter latin vena ‘åre, (dikter)evne’

Betydning og bruk

  1. kanal som leder blod eller lymfe i menneske- og dyrekroppen, kar (2, 3)
  2. kanal som leder væske i planter
  3. særlig i sammensetninger: vei med mye ferdsel
    Eksempel
    • hovedåre, trafikkåre
  4. Eksempel
    • ha en poetisk åre
  5. kanal i fjell eller jord fylt med et annet stoff enn omgivelsene
    Eksempel
    • metallåre, vannåre
  6. smal stripe med annen farge enn omgivelsene
    Eksempel
    • mørkere årer i marmoret
  7. ribbe i insektvinge;
    jamfør åreving

venøs

adjektiv

Opphav

av vene

Betydning og bruk

som angår venene;
til forskjell fra arteriell
Eksempel
  • venøst blod

vampyr

substantiv hankjønn

Opphav

serbisk vampir

Betydning og bruk

  1. i sørøsteuropeisk folketro: overnaturlig vesen, gjenganger som suger blod av mennesker om natta
  2. i overført betydning: blodsuger (2);
  3. sør- og mellomamerikansk blodsugende flaggermus, av familien Desmodontidae

uttredelse

substantiv hankjønn

Opphav

av foreldet uttrede ‘tre ut’

Betydning og bruk

  1. blod eller annen væske som har trengt gjennom huden
    Eksempel
    • bloduttredelse

uremi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk uron ‘urin’ og haima ‘blod’

Betydning og bruk

sykelig tilstand som oftest skyldes dårlig nyrefunksjon, slik at giftige stoffskifteprodukter hoper seg opp i organismen, urinforgiftning

trombe

substantiv hankjønn

Opphav

gresk ‘klump’

Betydning og bruk

  1. klump av koagulert blod i blodåre, blodpropp
  2. sterk, skypumpelignende virvelvind

transsubstansiasjon, transubstansiasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin av trans- og, latin substantia; jamfør substans

Betydning og bruk

egentlig: vesensforvandling, mest om forvandlingen av brød og vin til Kristi legeme og blod i nattverden (etter katolsk lære)

transfundere

verb

Opphav

latin ‘helle over (fra det ene til det andre)'

Betydning og bruk

overføre blod

tilsmøre

verb

Betydning og bruk

mest i perfektum partisipp: kline til med væske
Eksempel
  • være tilsmurt med blodtilklint

tampong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk av taper ‘stoppe til’, opphavlig germansk; jamfør norsk tapp

Betydning og bruk

propp av gas eller vatt til å suge opp blod eller annen væske, stanse blødninger eller lignende med (for eksempel ved menstruasjon)