Bokmålsordboka
tilsmøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilsmøre | tilsmører | tilsmurte | har tilsmurt | tilsmør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilsmurt + substantiv | tilsmurt + substantiv | den/det tilsmurte + substantiv | tilsmurte + substantiv | tilsmørende |
Betydning og bruk
mest i perfektum partisipp: kline til med væske
Eksempel
- være tilsmurt med blod – tilklint