Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 704 oppslagsord

rettskraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rett (2

Betydning og bruk

det at en rettsavgjørelse har bindende eller endelig virkning som ikke kan omstøtes av vanlige rettsmidler

rettløs, rettlaus

adjektiv

Opphav

av rett (2

Betydning og bruk

uten rettigheter;
Eksempel
  • slavene var rettløse

rettsfølelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

følelse for hva som er juridisk eller moralsk rett
Eksempel
  • i samsvar med folks rettsfølelse

gå rett hjem

Betydning og bruk

slå godt an;
Se: rett
Eksempel
  • musikken gikk rett hjem hos publikum

rett som det var

Betydning og bruk

med ett;
plutselig;
Se: rett

rettslærd

adjektiv

Betydning og bruk

som har svært god kunnskap om lov og rett
Eksempel
  • rettslærde menn
  • brukt som substantiv
    • de rettslærde

rettskaffen

adjektiv

Opphav

etter tysk egentlig ‘skapt på rette måte’

Betydning og bruk

som følger eller legger vekt på å gjøre det som er rett;
hederlig, redelig
Eksempel
  • en rettskaffen mann

rettsvitne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som skal være til stede i et rettsmøte (i straffesaker og ulike sivile saker), og som skal etterse at rettsforhandlingene er i samsvar med lov og rett og blir korrekt referert i rettsboka

retterting

substantiv intetkjønn

Opphav

av norrønt réttari ‘rettsstyrer, opprettholder av lov og rett’ og ting (2

Betydning og bruk

på 1500- og 1600-tallet: rettsmøte eller domstol der kongen og riksrådet dømte;

rettsøles

adverb

Opphav

av rett (3

Betydning og bruk

med sola;
motsatt vrangsøles
Eksempel
  • snu rettsøles