Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

disharmonisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. preget av musikalsk disharmoni (1)
    Eksempel
    • disharmoniske akkorder
  2. uten likevekt;
    urolig;
    grell
    Eksempel
    • et disharmonisk sinn;
    • en disharmonisk familie;
    • disharmoniske farger

balansepunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

punkt der to sider er i likevekt, balanse

balanse

substantiv hankjønn

Uttale

balanˊse; balanˊgse

Opphav

fra fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

Betydning og bruk

  1. vektstang(system) til å holde noe i likevekt
    Eksempel
    • balansen i et ur
  2. (evne til) likevekt
    Eksempel
    • holde, miste balansen;
    • være ute av balanse;
    • turnere har god balanse
  3. i overført betydning: det at to eller flere aspekter er passelig tilpasset hverandre;
    Eksempel
    • finne en god balanse mellom jobb og fritid;
    • balansen mellom tilbud og etterspørsel
  4. oversikt over formue på et bestemt tidspunkt
    Eksempel
    • sette opp balanse ved årsskiftet
  5. likevekt mellom inntekter og utgifter i et regnskap;
    Eksempel
    • regnskapet viser balanse

avbalansere

verb

Betydning og bruk

sette eller holde i likevekt
Eksempel
  • avbalansere hjulene på bilen