Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

slakter

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk slachter

Betydning og bruk

  1. person som har til yrke å slakte
  2. kjøtthandler
    Eksempel
    • kjøpe koteletter hos slakteren

slaktemaske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

innretning med skudd som blir utløst ved slag på et tennstempel, til å slakte større dyr med

slakt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; se slakte

Betydning og bruk

  1. det å slakte, slakting
    Eksempel
    • selge dyr til slakt
  2. slaktet dyr, slaktekjøtt
    Eksempel
    • kjøpe (et) slakt
  3. knusende dom
    Eksempel
    • filmen ble utsatt for regelrett slakt i pressen

nødslakte

verb

Betydning og bruk

slakte for å hindre selvdød på grunn av fôrmangel eller lignende

bog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bógr

Betydning og bruk

på (slakte)dyr: øvre del av forlem
Eksempel
  • bruke bogen til stek

besetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

besetˊning

Opphav

av besette

Betydning og bruk

  1. påsydd pynt
    Eksempel
    • jakka har besetning av skinn
  2. mannskap og offiserer
    Eksempel
    • skipet har en besetning på 20;
    • hele besetningen ble reddet;
    • et orkester med full besetningmed alle plasser besatt
  3. samlet antall husdyr på en gård
    Eksempel
    • gårdens besetning;
    • slakte ned besetningen