Bokmålsordboka
nødslakte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nødslakte | nødslakter | nødslakta | har nødslakta | nødslakt! |
| nødslaktet | har nødslaktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nødslakta + substantiv | nødslakta + substantiv | den/det nødslakta + substantiv | nødslakta + substantiv | nødslaktende |
| nødslaktet + substantiv | nødslaktet + substantiv | den/det nødslaktede + substantiv | nødslaktede + substantiv | |
| den/det nødslaktete + substantiv | nødslaktete + substantiv | |||
Betydning og bruk
slakte for å hindre selvdød på grunn av fôrmangel eller lignende