Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

klø

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt klæja

Betydning og bruk

  1. skrape eller skubbe huden
    Eksempel
    • klø noen på ryggen;
    • klø hunden bak øret;
    • klø seg til blods
  2. gi kløe
    Eksempel
    • såret klødde;
    • det klør i halsen;
    • ullstrømpene klør

Faste uttrykk

  • klø etter
    ha sterk trang til
    • klø etter å komme seg av gårde
  • klø i fingrene etter
    være oppsatt på noe
    • klø i fingrene etter å spille sjakk
  • klø seg i hodet
    tenke, fundere hardt
    • klø seg i hodet over situasjonen

krafse 2

verb

Opphav

norrønt krafsa; beslektet med grafse

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bikkja krafset på døra
  2. Eksempel
    • krafse til seg det beste

krafse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

redskap til å skrape sammen småstein, jord og lignende med

krasse

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • katten krasset på døra
  2. skrive eller tegne slurvete;
    Eksempel
    • krasse ned noen ord

kare 2

verb

Opphav

beslektet med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skitt, slim’

Betydning og bruk

rote eller grave med noe kvast;
Eksempel
  • kare sammen glørne på peisen

Faste uttrykk

  • kare seg
    bevege seg langsomt;
    slepe seg fram;
    kreke seg
    • det var så vidt dyret karet seg fram
  • kare til seg
    grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
    • kare til seg offentlige midler

høvel

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. redskap til å jevne en overflate med
    Eksempel
    • hun brukte høvel for å få kanten rett
  2. skrape- eller skjæreredskap med lignende utforming eller funksjon som høvel (1)
    Eksempel
    • barbere seg med høvel

bukke og skrape

Betydning og bruk

vise ydmyk, underdanig ærbødighet;
Eksempel
  • stå med lua i hånden og bukke og skrape

skrape sammen

Betydning og bruk

kare, samle sammen;
Se: skrape

skrape bunnen

Betydning og bruk

også: bruke sine siste reserver;
Se: skrape

harke

verb

Opphav

trolig lydord; norrønt harka ‘skrape, gå ille for en’

Betydning og bruk

  1. klare strupen;
    kremte, hoste
    Eksempel
    • harke og kremte
  2. om motor: gå ujevnt
    Eksempel
    • motoren harket og hostet