Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2102 oppslagsord

rikskjendis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjendis som er kjent over hele landet

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    • dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder
    • forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med seg
    • trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    • fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive opp
    • åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    • rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg

vrist

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rist; beslektet med vri (2

Betydning og bruk

på menneskefot: øvre del av fotbladet, mellom tærne og fotleddet
Eksempel
  • ha høy vrist;
  • feste en reim over vristen

arvefall

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør fall (2

Betydning og bruk

det at en arv går over til arvingene når arvelater dør

blokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, i betydning 3 og 4 fra engelsk; i betydning 8 fra fransk

Betydning og bruk

  1. stort (firkantet) stykke av stein, betong, tre eller lignende
    Eksempel
    • granitt brytes i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før ble brukt til halshogging
  3. bygning i flere etasjer og med mange leiligheter
    Eksempel
    • bo i blokk;
    • bygge nye boliger i blokker på opptil ni etasjer
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Eksempel
    • den norske kontinentalsokkelen er delt inn i felter, som igjen er oppdelt i blokker;
    • staten deler ut blokker i Nordsjøen
  5. redskap til å forme fottøy, hatter og lignende over
  6. heisemekanisme sammensatt av et blokkhus (2) med en eller flere trinser i og festekrok eller festering
  7. sammenheftede ark som lett kan rives av ett for ett
    Eksempel
    • møte opp med blokk og penn
  8. sammenslutning av grupper, partier, stater med felles interesser eller formål
    Eksempel
    • den borgerlige blokka
  9. ensartet eller sammenhørende enhet
    Eksempel
    • reklameinnslagene på tv skal legges i blokker mellom programmene

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    ha som mulighet
    • ha flere navn på blokka
  • legge hodet på blokka
    handle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk

troskyldighet, truskyldighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre noe i all troskyldighetuten å vite eller tenke over at det er galt

respektløshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være respektløs
Eksempel
  • bli opprørt over respektløsheten for kunsten

resonnering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av resonnere

Betydning og bruk

det å tenke over noe
Eksempel
  • ha evne til logisk resonnering

resonnere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av ratio ‘fornuft’

Betydning og bruk

tenke over, overveie
Eksempel
  • resonnere seg fram til noe
  • brukt som adjektiv:
    • en resonnerende og nyansert retorikk

bygge bru

Betydning og bruk

få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter;
Se: bru, bygge
Eksempel
  • bygge bru over motsetningene i samfunnet