Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
34
oppslagsord
intervallstart
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
start på løp der deltakerne starter hver for seg med et visst mellomrom i tid
;
til forskjell fra
fellesstart
og
jaktstart
Artikkelside
intervall
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
inter-
og
vallum
‘voll’
;
jamfør
inter-
Betydning og bruk
mellomrom
(2)
Eksempel
riene kom med korte
intervaller
avgrenset del eller område
Eksempel
måle energifordelingen i
intervallet
40–4000 V
høydeforskjell mellom to toner
Eksempel
intervallet
mellom e og f er en halv tone
Artikkelside
sperret sats
Betydning og bruk
sats med større mellomrom mellom bokstavene enn vanlig
;
Se:
sperre
Artikkelside
grov kam
Betydning og bruk
kam med stort mellomrom mellom tennene
;
Se:
grov
Artikkelside
dobbeltnavn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
for- eller etternavn satt sammen av to selvstendige navn (skrevet med mellomrom eller bindestrek)
Artikkelside
bolkevis
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
bolk
og
-vis
Betydning og bruk
som skjer med visse mellomrom
;
tidvis
Eksempel
bolkevise utbetalinger
brukt som adverb
publisere resultatene bolkevis
Artikkelside
åregang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mellomrom mellom tollepinnene der åra hviler når en ror, tollegang
Artikkelside
viss
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víss
,
egentlig
sammenfall med
víss
‘vis’,
beslektet
med
II vis
og
vite
Betydning og bruk
sikker
,
utvilsom
Eksempel
være
viss
på noe
;
vite for
visst
;
den
visse
død
;
sant og
visst
;
sikkert og
visst
;
det er
visst
nok
–
sant nok
bestemt
Eksempel
av
visse
grunner
;
med
visse
mellomrom
;
på
visse
måter
;
en
viss
herr Ås
;
forsvinn og det i en
viss
fart!
–
brennfort
;
være til en
viss
hjelp
–
litt hjelp
;
til en
viss
grad
–
i noen grad
Faste uttrykk
en viss mann
ofte: fanden
et visst sted
wc
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þéttr
Betydning og bruk
som ikke har (store
eller
mange) hull, mellomrom, åpninger
eller lignende
Eksempel
gjerdet, løvverket, skydekket er
tett
;
være
tett
i nesen
;
tønna er
tett
;
vann
tett
, lys
tett
slang:
nær
(
1
I)
;
kompakt
, konsentrert
Eksempel
tett
mørke, tåke
;
tett
skog
–
motsatt glissen
;
korken er
tett
–
slutter helt til flaska
;
tett
luft
–
stinn
;
en
tett
kar, plugg
–
kraftig, fast
som adverb
:
det snødde
tett
;
et
tett
befolket område
;
husene lå
tett
(i
tett
) på det nye boligfeltet
;
bo
tett
ved stasjonen
;
danse
tett
;
slutte
tett
inntil
som adverb
:
hyppig
,
støtt
Eksempel
bussene kjører
tett
i rushtiden
;
drikke
tett
Faste uttrykk
holde tett med
ikke røpe
eller
si (noe)
tett i nøtta
dum
tett som en potte
helt tett
Artikkelside
tidsskrift
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Zeitschrift
;
av
skrift
(
2
II)
Betydning og bruk
hefte
eller
blad som kommer ut med jevne mellomrom (
for eksempel
hver uke
eller
måned), og som i regelen inneholder stoff om et enkelt fag
eller
emneområde
Eksempel
vitenskapelig
tidsskrift
;
fag
tidsskrift
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100