Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 339 oppslagsord

opprørsånd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

evne eller vilje til opprør
Eksempel
  • opprørsånden i folket var helt tydelig

oppløsning, oppløysing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å få et stoff til å blande seg med et annet stoff, slik at blandingen blir ensartet;
    Eksempel
    • oppløsningen av salt i vann skjer ganske raskt
  2. det å få noe til å skille seg i ulike bestanddeler;
  3. Eksempel
    • en tid med moralsk oppløsning
  4. om fotografi, optisk instrument eller datagrafikk: mål på skarphet eller evne til å gjengi detaljer
    Eksempel
    • satellittbilder med høy oppløsning;
    • oppløsningen på bildet er avhengig av terminalskjermen

Faste uttrykk

  • gå i oppløsing
    falle fra hverandre, brytes ned

oppløsningsevne, oppløysingsevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. evne til å løse opp i mindre bestanddeler;
    Eksempel
    • et stoff med stor oppløsningsevne
  2. om fotografi eller optisk instrument: evne til å gjengi detaljer;

produktivitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være produktiv;
evne til å produsere
Eksempel
  • tiltak for å øke produktiviteten

overlegenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. evne til å overgå noen eller noe;
  2. oppførsel som vitner om at en person føler seg bedre enn eller mer verdt enn andre;

overlevelsesevne, overlevingsevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

egenskap eller evne som gjør en kan overleve

overmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt yfirmaðr

Betydning og bruk

person som er bedre enn eller overlegen en annen i rikdom, mynde, styrke, evne eller lignende
Eksempel
  • møte sin overmann

menneskehjerne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hjerne (1) til et menneske
  2. evne til å tenke;

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske

perfektibilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

evne til å utvikle seg mot det perfekte