Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

lede 2

verb

Opphav

norrønt leiða

Betydning og bruk

  1. føre med seg eller etter seg i hånden eller i et bånd
    Eksempel
    • lede hunden i bånd
  2. gi en viss retning
    Eksempel
    • lede kloakken ut i sjøen;
    • han leder samtalen inn på et nytt emne
    • brukt som adjektiv:
      • et ledende spørsmål
  3. styre eller stå i spissen for
    Eksempel
    • lede en bedrift;
    • sjefen ledet møtet
    • brukt som adjektiv:
      • innta en ledende stilling
  4. føre videre elektrisitet eller varme
    Eksempel
    • vann leder elektrisitet
  5. ligge best an i konkurranse
    Eksempel
    • hun ledet fra start til mål

Faste uttrykk

  • lede an
    gå først
    • lede an i utviklingen

lede 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

dyp ulystfølelse;
jamfør livslede
Eksempel
  • føle lede ved noe

rettlede, rettleie

verb

Opphav

av rett (3

Betydning og bruk

lede på rett lei;
Eksempel
  • kontoret rettleder om reglene

resistans

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør resistere

Betydning og bruk

et stoffs motstand mot å lede elektrisk strøm;
symbol R

lose

verb

Opphav

av los (1

Betydning og bruk

  1. føre et fartøy gjennom kystfarvann eller til og fra havn
  2. vise vei, føre, lede
    Eksempel
    • lose noen gjennom folkemengden

presidere

verb

Opphav

av latin pre- og sedere ‘sitte’; jamfør pre-

Betydning og bruk

lede
Eksempel
  • presidere i et råd

moderere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • moderere påstandene sine
  2. lede eller kontrollere en diskusjon, særlig på nettet;

Faste uttrykk

  • moderere seg
    dempe seg;
    holde måte

markedsføring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å markedsføre;
arbeid som blir gjort for å lede varer og tjenester fra produksjon til forbruker

marsjere

verb

Uttale

marsjeˊre

Opphav

av fransk marcher; jamfør marsj (1 og marsj (2

Betydning og bruk

  1. gå ordnet i flokk;
    Eksempel
    • marsjere i takt;
    • elevene marsjerer inn i klasserommet
  2. gå eller flytte seg under militær kommando
    Eksempel
    • prøysserne var gode til å marsjere;
    • den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
  3. gå fort og energisk for å markere et standpunkt
    Eksempel
    • mindretallet marsjerte ut av møtelokalet etter valget
  4. lede en militær avdeling i sluttet orden
    Eksempel
    • marsjere en avdeling

innsatsleder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har ansvaret for å lede arbeidet på et sted der det har skjedd en ulykke, oppstått en farlig situasjon eller lignende
Eksempel
  • politiets innsatsleder var raskt på plass på ulykkesstedet